Læreplanatlas

Den franske revolusjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere kulturhistorisk betydning, og som, fordi forstaaelsen kræver større modenhed, ikke paa de tidligere trin har kunnet faa tilstrækkelig indgaaende behandling. (Eksempelvis kan nævnes „Indledningen“ — græsk stats- og aandsliv — romerstaten — kristendommens fremtræden — …

Histories. 73 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa.

Historie1903 s. 48 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende.

Historie1903 s. 49 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… keiserdømmet. 1789—18 15. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrigs og Preussens …

Historie1903 s. 48 NB
Alle 12 sitater
1911Gymnasiet (1911)

Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrike og for det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende.

Histories. 99 NB

3. Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—1815.

Histories. 99 NB

III. Lokalforvaltningen.

Undervisningen koncentreres om det sidste aarhundredes kulturhistorie (fra og med den franske revolution).

Histories. 105 NB
Alle 4 sitater
1916Landsgymnaset (1916)
«I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution, Norges»
Histories. 4 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennemført. Bondefremgang (selveiere — husmenn). v Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Litt om Nord-Amerikas frihetskamp. (Washington, Franklin) . Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

Historie6. skoleåret · verdenshistorie
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

Historie6. klasses. 35 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). »
Historie

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Den franske revolusjonen og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

Historiei planen: Soge
«7. Den franske revolusjonen og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 91 NB
Alle 15 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

HistorieUndervisningsplanar til rettleiing1948 s. 26 NB
«Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre»
Histories. 26 NB
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman.

Histories. 74 NB
Alle 3 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

Historiei planen: SamfunnsfagVII. Plan for 7. skoleår.1966 s. 152 NB
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke).

SamfunnsfagVeiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 204 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

Samfunnsfags. 204 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Den franske revolusjon»
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 102 (utledet) NB
Alle 2 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Omveltninger i Europa: Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). »
✓
Historiei planen: Samfunnsfag (7. klassetrinn)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

Historiei planen: Samfunnsfags. 184 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie › 1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 162 NB

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike.

1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike.

Historie1974 s. 111 NB

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1992 s. 410 NB
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter.

Samfunnsfag1991 s. 237 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)■ ■ 8. klasses. 184 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål

- drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg

SamfunnsfagEtter 10. årssteget

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg

SamfunnsfagKompetansemål etter 10. årssteget2013 Kompetansemål etter 10. årssteget Udir
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «den franske Rovolution rystede det ovrige Europa» 1831 s. 251
    • «den franske Rovolution» 1831 s. 251
    • «den franske Revolution» 1834 s. 255
    • «medens den franske Revolution rystede det Ovrige Europa.» 1834 s. 255
    • «den franske Revolution rystede det øvrige Europa.» 1856 s. 223
    • «den franske Revolution rystede det øvrige Europa» 1856 s. 223
  2. Vis omtaler
    • «Den franske Revolusjon (Statsomvæltning) begyndte 1789» s. 158
  3. Vis omtaler

    Viser 6 av 9 omtaler.

    • «franske Revolution havde omstyrtet Bourbonernes Trone» 1872 s. 156
    • «franske Revolution havde omstyrtet Bourbonernes Trone og kunde blive farlig for de andte Monarker.» 1872 s. 156
    • «den franske Revolution og de Frihedsbevægelser, som den førte med sig, hadede han af sit ganske Hjerte» 1872 s. 156 · 1874 s. 156 · 1877 s. 156
    • «Den franske Revolution havde omstyrtet Bourbonernes Trone» 1874 s. 156
    • «Den franske Revolution havde omstyrtet Bourbonernes Trone og kunde blive farlig for de andre Monarker.» 1874 s. 156 · 1877 s. 156
    • «den franske Revolution og de Frihedsbevægelser, som den førte med sig» 1877 s. 156
  4. Vis omtaler
    • «den franske Revolusjon brød ud.» s. 31
  5. Vis omtaler
    • «I 1789 braut den store franske Revolutionen ut.» s. 208
    • «dei, som var komne til Æra ved den franske Revolutionen» s. 223
    • «den franske Revolutionen» s. 223
  6. Vis omtaler
    • «42. Themistokles. Slaget ved Salamis 480 f. Kr.» s. 280
  7. Vis omtaler
    • «I 1789 brød den franske revolution ud.» s. 104
    • «Da den franske revolution brød ud» s. 107
    • «da den franske revolution brød ud» s. 107
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «den franske revolution» side
    • «44. Den franske revolution (1789—1795).» s. 84
    • «den franske revolution» s. 87
  9. Vis omtaler
  10. Vis omtaler
    • «den franske revolution (1789), som bidrog til Norges adskillelse fra Danmark.» s. 84
    • «den franske revolution (1789)» s. 84
    • «Tiden omkring den franske Revolution.» s. 98
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «den franske revolution» s. 9
    • «før den franske revolution.» s. 22
    • «revolutionen og keiserdømmets krige» s. 20
  12. Vis omtaler
    • «i 1179 at levere jarlen og Magnus et hovedslag paa Kalvshindet i Nidaros.» s. 39
    • «Den franske revolution havde omstyrtet Bourbonernes trone» s. 155
    • «den franske revolution og de frihedsbevægelser, som den førte med sig, hadede han af sit ganske hjerte» s. 155
  13. Vis omtaler
  14. Vis omtaler

    Viser 5 av 10 omtaler.

    • «1789 braut den store franske rerolutionen ut.» 1890 s. 219
    • «den franske revolutionen» 1890 s. 236
    • «I 1789 braut den store franske revolutionen ut. Folket, som hadde vore hardt trælka, reiste seg og riste av seg alle lekkjor, baade prestevelde og» 1906 s. 176
    • «I 1789 braut den store franske revolutionen ut.» 1906 s. 176
    • «I slutten av det 18de hundradaar (1790 til 1799) var det prentefridom i Norig og Danmark, og i den tidi fekk dei franske revolutionstankarne mykje» 1906 s. 181
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «12. Den store franske revolution.» s. 66
    • «Dermed begynder den franske revolution.» s. 66
    • «Den franske revolution havde lært folkene i Evropa at kræve større frihed end før» s. 75
  16. Vis omtaler
    • «Dermed begynder den franske revolution.» s. 92
    • «Den store franske revolution.» s. 91
  17. Vis omtaler
    • «Den store franske revolution.» s. 157
    • «den 14de juli 1789 drog en stor skare mod den forhadte Bastille.» s. 159
    • «Da morgenen kom, var alle franskmænd lige, og dette var det vigtigste og det varige udbytte af revolutionen.» s. 159
  18. Vis omtaler
    • «Den franske revolusjon (riksumvelting) braut ut 1789.» 1896 s. 69 · 1900 s. 70
    • «Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel elder presteskap.» 1896 s. 69 · 1900 s. 70
    • «Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat.» 1896 s. 69
    • «Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel elder presteskap. Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat.» 1900 s. 70
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «det var de fattigste som maatte betale den største skat.» s. 112
    • «Rousseau sagde at alle mennesker i samfundet skal have samme rettigheder; de skal være lige for loven og bære samme skat.» s. 113
    • «Den franske revolution.» s. 113
  20. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «IV. Revolutionstiden og Napoleonstiden.» s. 194
    • «med begynder den franske revolution.» s. 195
    • «den 14de juli 1789» s. 196
  21. Vis omtaler

    Viser 5 av 13 omtaler.

    • «I 1789 brød den store franske revolution løs» 1900 s. 103 · 1902 s. 105
    • «De nordiske lande under den franske revolution og i Napoleonstiden (fra omkr. 1800 —1814).» 1900 s. 108
    • «Omveltningen i Frankrige» 1900 s. 108
    • «I samme aar som enevældet paany blev indført i Sverige, brød den store revolution løs i Frankrige.» 1902 s. 108
    • «brød den store revolution løs i Frankrige.» 1902 s. 108
  22. Vis omtaler
    • «Den franske revolusjon (riksumvelting) braut ut 1789.» s. 70
  23. Vis omtaler
    • «Kongen der haded den franske revolution og Napoleon» s. 131
    • «I 1789 indtræffer den store franske revolution ; men under de lange revolutionskrige og Napoleon vinder Europas folk ingen virkelig frihed.» s. 147
  24. Vis omtaler
    • «Den franske revolusjon (riks-umvelting) braut ut 1789.» s. 72
    • «Den franske revolusjon» s. 72
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «den franske revolution» s. 101
    • «som fulgte efter den franske revolution;» s. 109
    • «den franske revolution» s. 114
  26. Vis omtaler
    • «da den franske revolusjon brøt ut.» s. 87
    • «den franske revolusjon brøt ut» s. 87
  27. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «I 1789 brøt den store franske revolution løs,» s. 173
    • «I 1789 brøt den store franske revolution løs» s. 173
    • «brøt den store revolution løs i Frankrike.» s. 185
  28. Vis omtaler
    • «Den franske revolution (statsomveltning) brøt løs 1789.» s. 113
  29. Vis omtaler
    • «da den franske revolusjon brøt ut.» s. 87
    • «den franske revolusjon brøt ut» s. 87
    • «Under kong Oskar indtraf februar-revolusjonen i Frankrike.» s. 92
  30. Vis omtaler
    • «den franske revolusjon brøt ut» s. 141
    • «den franske revolusjon brøt ut.» s. 141
  31. Vis omtaler
    • «I året 1789 brøt den franske revolusjon ut.» s. 106
  32. Norges historie 1934 12 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 12 omtaler.

    • «I Frankrike prøvde katolikkene å utrydde protestantene (blodbryllupet i Paris, 1572). Men enden ble at protestantene fikk religionsfrihet (1598).» s. 79
    • «den store franske revolusjon» s. 101
    • ««frihet, likhet og brorskap»» s. 102

I lesebøkene ufullstendig utvalg

1920–1929 1 tekster

Beslektet

Steder

Hendelser og emner