Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør leggje stor vekt på stillelesing med oppgåver som set krav til innhaldsforståing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må og hjelpe elevane til å få kontakt med dei norsktalande elevane på skolen, slik-at dei også i fritida kan høyre norsk og vere i eit norsktalande miljø.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Lydrette ord lærer ein blant anna ved lydanalyse, slik at eleven oppfattar dei enkelte lydane som ordet er sett saman av.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jul heime og ute. Jul i andre land.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stoff.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

204 til lar utgangspunktet for undervisningen være aktuelle hendelser som har fanget elevenes interesse: en film, en bok, studiebesøk, begivenheter hjemme og ute som er omtalt i aviser, radio og/eller fjensyn.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… osv.). Jordas historie (urtid, oldtid, middeltid, nytid) . Jordas klimabelter, oversikt. Utvikling og karakteristiske trekk ved jordas dyreliv og planteliv. Hvordan livet føres videre. Livet på slettelandet. Generell oversikt, deretter et område spesielt. Eks.: Pampaen. Natur (trekk fra Prærien. fysisk geografi). Pusztaen. Næringsgrunnlag Myrene i Øst- Angola, (plante- og dyreliv) . Sletteland. Folk - bosetting. Folk — bosetting. Livet i …

ARBEIDSMÅTAR

- å stimulere elevane sin trong til å bruke sansane: oppdage, spørje og undre seg,

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske diktarane blir representerte, slik at elevane får kontakt både med vår tids skjønnlitteratur og vår litterære arv.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Andre modeller i denne gruppe: trafikkskilt, «minibiler», — hus for trafikkundervisning, dokker for dramatisering (dokketeater).

Andre modellar i denne gruppa: trafikkskilt, «minibilar» og «minihus» til trafikkundervisning, dokker til dramatisering (dokketeater).

ARBEIDSMÅTAR

Det må skapast situasjonar t.d. med leik eller dramatisk verksemd der elevane får øving i å bruke språket fritt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det må vere spelerom for samtale, leik, dramatisk verksemd og andre samarbeidsformer.

LÆREMIDDEL

Andre modellar i denne gruppa: trafikkskilt, «minibilar» og «minihus» til trafikkundervisning, dokker til dramatisering (dokketeater) .

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

Fri munnleg og skriftleg forming: Ut frå eigne opplevingar, fantasi og skapartrong må elevane få uttrykkje seg fritt ved å - arbeide med mime og dramatisk verksemd

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Men det innebærer også fare for at elevene blir så sterkt bundet følelsesmessig at det ikke blir grobunn for motforestillinger og allsidig vurdering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder, og når det høver, bør dei gjere ekskursjonar i tilknyting til dei emna dei arbeider med.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette set store krav til lærebøkene si framstilling og til undervisninga i det heile.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål det gjeld.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

ARBEIDSMÅTAR

Song, leik og forming må vere ein del av opplegget, spesielt på barnesteget.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Emnet kan takast som ei større arbeidsoppgåve, eller det kan eventuelt takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Byen eller bygda: Heimstaden i hovuddrag, eventuelt geografiske omgrep som elv, innsjø, dal, øy, skog, fjell. Vegar, hovudgater. Teikning. Viktige bygningar og institusjonar: Skole. Kyrkje. Sjukehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjonar. Intervju. Bustader: Bustader av ymse slag. Vatn og kloakk. Lys og varme. (Brannfare.) Orden og reinsemd. Renovasjon. Husteikningar. li nreiingsoppgåver. Møblar og innbu. Gjere det hyggeleg heime. Rydde, reie senger, …