Ferdigheter og arbeidsmåter

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.

Perioden må innledes med at en leser noen dikt sammen, så læreren får anledning til å orientere om hva et dikt er og kan gi.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelsen av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men det bør i hver karaktertermin gis oversiktsoppgaver som forutsetter at stoffet er tilegnet i sine hoveddrag.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

En må prøve å hindre direkte avskrift ved å legge opp arbeidsformene slik at stoffet må hentes fra flere kilder, helst også ved intervju.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

13. Samtale om de store verdensreligioner.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Referer et møte i Stortinget, kommunestyret, skolestyret e. 1. Lag reportasje fra et valgmøte du har vært på. Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing? Dekker barnetrygda de utgiftene som foreldrene dine har med å oppfostre deg?

Denne lesning bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner.✓

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel hjemme og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av begge kjønn.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men like viktig er det at de venner seg til å stille sentrale spørsmål til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Stoffet i læreboka må derfor behandles nokså elastisk.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

(Inntil videre må en nytte de lærebøker som er godkjent for de tilsvarende trinn i folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen.)

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør la det episke element i undervisningen komme sterkt fram, særlig i barneskolen.

En undersøkelse av et allment problem. I dette tilfellet er det vanskeligere å avgrense emnet på forhånd. En bør la arbeidet vokse og forgreine seg

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Plan 2 vil kunne brukes på alle tre linjer, etter som hensynet til elevene tilsier det.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det viktigste er ikke verdien av de resultater elevene kan legge fram, men at de kan være med på en undersøking der egne synspunkter og personlige tiltak er avgj ørende for resultatet.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

I tillegg til de samtaler som knytter seg til lesningen, bør klassen ha en fast foredrags- og diskusjonstime hver annen uke.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Gruppearbeid. Klasseavis. Bibliotek- og bokkunnskap. Klassesett av romaner og skuespill. Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

6. elevenes deltaking i de ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

I. Mål.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.✓

Elevene bør i løpet av året ha skrevet 10 oppgaver på sitt hovedmål, derav minst 3 på skolen, og minst 15 oppgaver på sidemålet, ✓

I. Mål.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.✓

Yrkesmappa skal gi skildringer av arbeidsplasser og yrker og opplysninger som elevene har samlet inn, prøver på utlysinger og søknader og rapporter om utført arbeid

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

i. Planglegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Elevene må få rik anledning til å skrive stiler av fortellende, skildrende og etter hvert også enkel resonnerende art, idet en tar bevisst sikte på å utvikle deres evne til å iaktta naturen rundt seg, orientere seg i hjelpekilder og tenke over spørsmål som vedkommer dem seiv.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper?

IV. Arbeidsplan.

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker.

— ved prøver i stillelesning med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart o. l.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesning, ved stilskrivning o. a.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det kan også bli tale om to ulike bøker: én historisk lesebok med bred, levende fortelling og episk flyt, og én lærebok med knappe, konsise fakta som skal huskes.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

— Lesningen og behandlingen av norsk litteratur skal i det hele ta sikte på å vekke sansen for gode bøker.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.