Ferdigheter og arbeidsmåter

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med tegning på tavla, demonstrasjon av fotografier, kontrollspørsmål til tilhørerne.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren gir den nødvendige instruksjon i stillelesning og i arbeidet med hjemmelekser som krever lesning og læring, videre instruerer han i gruppearbeid og diskusjon, og rettleier elevene om bruk av oppslagsbøker og besøk på biblioteket.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene blir orientert om og får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i hjemmet, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder og mot.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at klassen får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i heimen, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder, mot.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren gir den nødvendige instruksjon i stillelesning og i arbeidet med hjemmelekser som krever lesning og læring, videre instruerer han i gruppearbeid og diskusjon, og rettleier elevene om bruk av oppslagsbøker og besøk på biblioteket.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel heime og ute, blant eldre, overordnede og

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgåver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg selv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med viktige yrkesområder.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp spørsmål fra bøker, aviser, film og radio som interesserer elevene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør i alt vesentlig inneholde enkelt saklig orienterende stoff om arbeidsliv og samfunnsliv, med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og de voksnes verden.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

I tilknytning til faglige lesestykker bør elevene få en oversikt over sjelslivets ytringsformer, en orientering om ungdomstidas problemer, og et begrep om god arbeidsmoral og samfunnsmoral.

Prøven skal dessuten måle elevenes ferdighet i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

Det kan være praktisk å avgrense emneområdet på forhånd og fordele arbeidet på et passende antall prosjekter.

Av emner som vil egne seg for mer frittstående prosjekter eller for samarbeid med andre fag, kan nevnes:

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Læreren kan fortelle enkelte scener eller kapitler som faller tunge; elevene kan få seg tildelt roller som de skal forberede hjemme.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

Resultatet av studiet sammenholdes med mer generelle betraktninger over tilsvarende problemer og fenomener ellers i verden.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De episke elementer i læreboka bør stimulere lærere og elever til å dyrke fortelle-kunsten.

I sidemålet en enkel kombinert språkprøve: diktat, referat, gjenfortelling, brev.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

V. Plan 2. › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikkundervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

IV. Arbeidsplan.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.