Ferdigheter og arbeidsmåter

II. Generelle merknader. › 1. Norskundervisningen i barneskolen

skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av lånord og fremmedord.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier, og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av låneord og fremmedord.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Disse formene for aktivitet fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.

IV. Arbeidsplan.

I stedet for stil kan det gis andre oppgåver, blant annet spørsmål i tilknytning til lesestykker.

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Det stilles stadig større krav til språkform og opptreden, og klassen vennes til å gi kritikk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Under dette arbeidet skal elevene besøke de arbeidsplassene det En leser ca.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

V. Plan 2.

I den utstrekning det passer, bør en bryte med de tradisjonelle arbeidsmåtene og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene personlig.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge).

Alle kursene krever at klassene har adgang til å bruke de ulike leseverk og språklærer for realskole og gymnas, at en del klassesett med verdifull

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere synsog hørselsinntrykk for et bestemt formål.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

Alle kursene krever at klassene har adgang til å bruke de ulike leseverk og språklærer for realskole og gymnas, at en del klassesett med verdifull

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppen skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling e. likn.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel heime og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av begge kjønn.

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

II. Generelle merknader. › 1. Norskundervisningen i barneskolen

I 5. og 6. skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

En begynner med heimeforberedte diktater og fortsetter med omsettinger, referater, gjenfortellinger og brev.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

IV. Arbeidsplan. › Språklære.

64 Det gjelder her å utnytte de muligheter som ligger i blant annet gruppeundervisning, bruk av ulike leseverk og variert tilleggslesning, særlig tilrettelagte skriftlige øvinger med stigende vanskegrad, spesielle opplegg for enkeltelever osv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En bør ta sikte på at klassen ved årets slutt minst har gjennomarbeidd det som i en godkjent lærebok for linjedelt ungdomsskole settes som minstekrav.

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å kommentere sakprosa på bakgrunn av opplysninger fra andre kilder osv.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

Videre bør en også ta med andre oppgåver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. l.

Derfor skal norskopplæringen vekke og utvikle språksansen hos elevene og hjelpe dem til å forstå de tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgåve: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri»).