Ferdigheter og arbeidsmåter emne

111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing ora før ein les stykket eller diktet.

I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

… alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året. Særoppgaver. Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

LÆREMIDLER

På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

EMNEPLAN

… atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller di*graaat*r kar t ogr anwia r Naturgeografi A. …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader …

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- skrive fakta (eg veit-setningar)

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

ARBEIDSMÅTAR

Dette er også tilfellet når ein øver inn elementa i dei ulike bokstavformene, ved overgang til samanhangande skrift, ved visse bokstavsamband og ved repetisjon av vanlege bokstavar.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

INNLEIING

Det vil seie at dei meir enn før kan vere med på å planleggje arbeid, forme ut arbeidsoppgåver, velje prosjekt og skrivetema og vurdere arbeid.

BARNETRINNET › 8.-10. årstrinn: 157 timer

Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.