Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Som saadan Forberedelse anbefales foruden Samtaler om Ting, der fra Hjemmet af ere dem kjendte og kjære, tillige for Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og …

De paa offentlig Foranstaltning udgivne Skrivebøger indeholde et ordnet Kursus i Skrivning. Lærerne ville, især naar de paa engang maa beskjæftige flere Partier, i disse …

Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lyd- og ordbiletmåten : a. Lyd og lydteikn blir lærde og samandregne til ord.

II. Minstekrav.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… Arven frå antikken, 2) Mellomålderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napolen. Til saman skal desse epokane vere på om lag 200 …

Det ville være en vinning om boka hadde korte karakteristiske og rammende sitater, fyndord, små historier med poeng, kort sagt alle slags livgivende småtrekk og …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En …

I. Mål.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg …

ARBEIDSMÅTER

… opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Læreplanen har hovudansvaret for at det ikkje blir for mykje "overlapping", men lærarane bør til ein viss grad samordne opplegga sine, t.d. ved å bli …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 1.-3. klasse

Drama: Utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

INNLEIING

Lese- og skrivedugleik er derfor ikkje berre å skjøne bokstavar og ord, men også å forstå samanhengar og å fatte små vink.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier