Fagstoff

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv …

I. Mål.

… og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og …

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › I. Mål.

… ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få …

Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

3) Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram til Stortinget — sendt til regjeringa til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid …

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

og til det mest einfelte av soga hennar.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

V. Soge. › I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land.

V. Historie. › I. Mål.

… råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Morsmålet er det faget som haustar rikaste gagnet av heimstadlæra. Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land.

III. Norsk › I. Mål.

… 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye …

V. Soge. › I. Mål.

av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

Kvinnene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei òg. Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

Levevis og sermerkte drag. Røkt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Vegen til skulen. Bilar, båtar, skip, — einfelte trafikkreglar.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen —

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Flere emner må en arbeide med gjennom lengre tid, således vind, vær og temperatur, sola og måneskiftene, dagenes lengde i de forskjellige årstider, tida for …

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande …

Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 — de vi har nå.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk …

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.