Fagstoff

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste

industrielle revolusjonen skaper.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for …

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft i den

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… bygningen, tak m. m, Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, …

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskapar.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

så ein på denne måten òg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god litteratur.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne kirken klostrene. Byer torskefisket i Lofoten og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Andre sermerkte hus og verksemder på staden kan ein ta med.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

5. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, kolon og nokolunde rett bruk av komma.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeidsplanen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, …

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. …

Engelske koloniar og dominions 1910.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap tfl norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien …

Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… jordbruksredskap i » boliger i » bosteder i » klær i » klær i » osv. Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt …

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget.

Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei …

Førebuande soge- og geografiopplæring.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Luvig XIVs tid. Enevelde.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna …

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),

Den gamle kyrkja i bygda har si soge, ho minner om farne ætter som har hatt heimen sin i bygda, og på sin måte bind

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Norskopplæringa skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dem til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ein går ut ifrå det elevane har hatt av historisk stoff i heimbygdkunnskap i dei tre fyrste skuleåra.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Røysteretten blir utvida. Høgrepartiet blir skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. …