Fagstoff emne

II. Videnskabelig Underviisning.

… den almindeligste Underviisning om Menneskets legemlige og aandelige Natur, og endelig i den tredie Classe Forberedelse til Philosophiens Studium ved Underviisning i dens ældre Historie.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

Uttalen under læsningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Øving i å skille ut objekt og komplement.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… en annen konjunksjon). Lag en hovedsetning og en bisetning. Bisetningen skal dele hovedsetningen i to (70—80). 6. Skilletegn: Vanlig bruk av komma, litt om kolon …

I. Litteraturpensum.

… tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890. To av verka skal vera på sidemålet. Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv …

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske …

Del 3 a › 2. MÅL

… og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker. Reklamens funksjoner. Sentralisering av varehandelen. Organiseringen av forbrukerinteressene fra det offentliges side. Samvirkebevegelsen 6 Ulikheter i samfunnet/ …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff …

LITTERATUR

Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

… Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttese og samfunnsutvikling. …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i …

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida fortelje om …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere menneskerettigheter og rettigheter som barn har, og reflektere over hvorfor disse rettighetene finnes