Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i …

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Ein bør sjå litteraturlesinga i dei 3 gymnasåra som ein einskap, og kvar lærar bør nokså fritt kunna leggja ein gjennomtenkt plan for arbeidet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Sed og skikk i vår tid: Guttenes og jentenes roller. Familieliv. Religion.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

LÆRESTOFF

1. Barnet i heim og skole.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heimstaden i eldre tider: Den første busetnaden på staden.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten b 1 Verk (romanar, skodespel frå det 18. og 19. hundreåret) (gjerne ein Holberg-komedie)

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elever som har fullført toårig grunnkurs i en yrkesfaglig studieretning, kan ta et ettårig påbyggingskurs i studieretning for allmenne fag.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger

NATUR OG MILJØ › Innledning

32 l Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har selv medansvar for dette.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden Samfunn og mennesker i tid

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Politikk og demokrati

- diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.