Fagstoff emne

I Kl. I—III indøves paa denne Maade de fælles-grammatiske Kategorier samt det væsentlige af Modersmaalets Form- og Sætningslære.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… schweizerne. Det pavelige schisma og kirkemøderne. Maximilian I og Tysklands forfatning. Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de italienske krige). Renæssancens udbredelse i Vest- og Mellemeuropa. Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

111. Rettleiing.

Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygd opp i miljøet i heimen.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

… ror m. m.). Skip. Dampskip. Naust. Fisk, ymse slag: sild, torsk, makrell o. a. Krabbe, musling, snile o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med dette. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk. Arbeidsøvinger: Forme eller tegne båt, årer, auskar. Tegne fisk og redskaper til fisking. Almanakken føres ogsa i 2. klasse. Uret. Lage urskive av kartong.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.

Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

e) Sprdklæren er av særlig betydning for elever som skal studere fremmedspråk, men alle elever bør føres lengst mulig når det gjelder setningslære, tegnsetting, ortografi og andre sentrale emner innen språklæren.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåver og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske vansker.

VURDERING

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Gartneri: Dyrking av grønnsaker. Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av markens grøde.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… (Samedrakten.) Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikker. Jul i andre land. Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå blir nytta på Noreg.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

EUROPA

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i forskjellige familiers struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til litteratur på sidemålet

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet. Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

11 Elevene skal 4a kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene forstår sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål