Fagstoff emne

1. Iste afdeling smaaskolen: Udvalgte fortællinger af fædrelandets historie.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale …

III. Rettleiing.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

… hovudmålet, og eit par månader etter nyttår om sidemålet. I resten av skoleåret går arbeidet jamsides. Som tekster kan ein nytta ei høveleg lesebok med …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske.

C. Arbeidsteknikk

… a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K) - Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og …

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og har betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

Kapittel 1:

… tider.Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter.

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Samfunn og mennesker i tid

- finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster