Fagstoff emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Rei- skap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft i den tida og no — i industrien. Ting som då vart laga mest handverkshøveleg, og no vert laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar seinare engelskmenn.

Det som er lært av grammatikk i folkeskolen og etter hvert i realskolen, innøves gjennom analyse.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai : Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, ved sjøen og i byen. Leker om sommeren. Sjøvett, badevett.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

- «Kalvetyver», kråka, ørnen, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien når fram til sommerbostedet. Hva gir reindriften oss? Noe av hensikten med å følge reinens rsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra. Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Så langt det er mogeleg, bor læraren og elevane velje tekstane saman.

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

Arbeidsliv: Hva er arbeid - hjemme, på skolen, i nærmiljøet? Foreldres, besteforeldres og nære voksnes yrker. Forandringer i arbeidsdeling mellom kjønnene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om sider ved barns dagligliv i Norge og i nabolandene

Om overordnet del

Skolen har ansvar for at disse rettighetene blir oppfylt.

Om fagene

Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden.