Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløy- ting. Tømmerkoia.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thraniltarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I litteraturhistorie nyttar ein lærebok. I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok. Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng. Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen. Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Ein del av litteraturen bør vere frå det samiske området.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg?

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Slik kan skolen fremje likerett og likestilling i samfunnet utanfor skolen.

SPRÅKLÆRE

Elevane må lære omgrepa frå norsk grammatikk før dei møter dei i framandspråk (sjå nedanfor), men ei meir omfattande, systematisk framstelling av grammatikk høyrer heime på ungdomssteget.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Samtidig kan de få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for sin egen dialekt.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… som subkulturer, organisasjoner, gjenger og nærmiljø kan forme individet 2e kunne drøfte hvordan enkeltmennesket kan påvirke sine sosiale omgivelser 2f ha kunnskaper om hvorfor sosial konflikt og sosialt avvik oppstår og kunne drøfte ulike måter å møte sosiale konflikter på 2g kunne gjøre rede for ulike former for kriminalitet og kjenne til samfunnets reaksjonssystem overfor kriminelle 2h kunne drøfte virkninger …

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag i et samfunnsperspektiv lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive bakgrunnen for våre to skriftspråk

Kultur

Det handlar om urfolk, etniske og nasjonale minoritetar og korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem