Fagstoff emne

3. Overgangstiden fra middelalder til nyere tid, 14de og 15de aarhundrede.

MÅL

… tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. …

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Litt om Nord-Amerikas frihetskamp. (Washington, Franklin) . Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn. Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen …

Arbeidsplan.

… kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

(Se Normalplanens minstekrav i grammatikk for 6. klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… (Epoke). Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke). Utvikling i jordbruket : Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. …

LÆRESTOFF

… la grunnlaget for vår kultur, først og fremst gjennom utvikling av jordbruk som gjorde fast bosetting, matlagring og planlegging og samfunnsdanning mulig. Moderne vitenskap tilskriver …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært forsvar. Totalt forsvar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Nord-Sør-forhold Geografi fagets innhold innbyr til samarbeid med andre fag. Det bygger på orienteringsfaget i ungdomsskolen og samfunnslære i grunnkurset, men kan leses uten …

C. Norsk utenrikspolitikk

7. Slaveri og slavehandel. 8. Kina fra de eldste tider til i dag

C. Norsk utenrikspolitikk

… naturlig, bør en kunne tillate friere valg innenfor klassen. a) Oldtiden 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer Aten. 2. Tre kulturkretser: India og Kina …

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

… ulike verdsdelar med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle tilhøve. (Aust-vest, rike og fattige land.) Religionar og livssyn: Dei store verdsreligionane. Sekulære livvsyn. Kva religion …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriftutviklingen i historisk sammenheng.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

Mål 6 Elevene skal ha kunnskaper om sammenhengen mellom religiøse og politiske ideer Hovedmomenter Elevene skal 6a ha kjennskap til religiøse ideer som en viktig …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… prisutvikling, balanse i utenriksøkonomien og en bærekraftig utvikling 5c kjenne til virkemidler i den økonomiske politikken med hovedvekt på finanspolitikk og penge-og kredittpolitikk 5d kjenne …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for …

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ. Tungemåla til …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Arbeidsledighet og økonomisk politikk

Kompetansemål

- forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Om faget › Kjerneelementer › Politisk teori og demokratiforståelse

Kjerneelementet makt, påvirkning og medborgerskap handler om hvordan aktører på ulike nivåer kan påvirke politiske beslutningsprosesser.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhenger mellom sosiale prosesser og sosial ulikhet på individ- og samfunnsnivå, og muligheter for å skape bærekraftige samfunn