Fagstoff emne

I et nyt Cursus af to Aar giennemgaaes udførligere den forhen kortere behandlede gamle, især græske og romerske Historie, i to Timer om Ugen.

2. Vikingtiden.

Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene).

… brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrikes og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. …

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

… og i Ostindien. De Forenede Stater: Republikanere og demokrater. Negerslavespørsmaalet. Lincolns valg. Borgerkrigen. Napoleons synkende anseelse; toget til Mexiko. Oppositionen i Frankrike. Plebiscitet av 1870. …

MÅL › 2. Unionstiden (1319 —1450).

Forening med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

MÅL

… og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav …

… I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden. Vansksligere avsnitt bør enten gjennemgåes på forhånd av læreren eller forbigåes til …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de …

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 6. klasse.

… a. F«eve/i/et /661). …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlifcna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… å nytte historiske dokument til ser­oppgåver, t. d. frå klassiske bokverk, bokverk frå mellomalderen, renessansen, syttenhundretalet. Om konfrontasjon med historia gjennom tekster, sjå «Den høgre …

… omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring …

Pensum.

… 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

… 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr. 5. Vikingtida. Skip og ferder. Smykker. Norrøn gudetru.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kultufer: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle riker. Norge i …

Emneliste for historie

I. Forhistorisk tid - elvekulturene …

Emneliste for historie

4. Oppdagelser • indianer '.-ot! turer - Afrika - renessanse reformasjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samband med arbeidslivet. Verda er så stor, så stor. Levevis, utsjånad, sed og skikk hos barn i t.d. Norden, Italia, eit land i Afrika. Fredsarbeid. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk. Norges økonomi: Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklingsland. Vår truede natur: Mennesket og …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom rådsorganene og skoleutvalget og de oppgavene som er lagt til disse, er det lagt et grunnlag for større selvstyre for den enkelte skolen.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

… Samarbeid og fred mellom menneske. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet. Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må få lete seg fram til virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… rede for målene i den økonomiske politikken med hovedvekt på sysselsetting, balanse i utenriksøkonomien, prisstigning, bærekraftig utvikling og fordelingspolitikk 3c kunne gjøre rede for ulike …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- møte to av dei store, velordna samfunna og kulturane som tidleg utvikla seg omkring dei store elvane Eufrat, Tigris, Nilen og Indus.

Læreplan i samfunnsfag › Politikk og demokrati

Hovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet. I dette hovudområdet …

Kompetansemål

- fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag