Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

18 sprog; det dannede talesprog; byernes almuedialekter; landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling. Undervisningen fordeles paa de forskjellige klasser omtrent paa følgende maade: 1ste klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr. Nygaards Sproget i Norge i fortid og nutid, stykkerne det almindelige skrift% Forslag til udvalg af læsestof vil senere blive …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne og bundne artikkelen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

IV. Historie og geografi.

Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

… informativt, appeilativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer: rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat» brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersoniig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil. Øving i språk- og stilanalyse. Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. Praktisk skriveøving i tiiknytning til de ulike emnene. 3.3 Kommentaren til emnelista Emnelista er om f attende, …

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helg og høgtid. Kyrkjeåret. Skikkar og tradisjonar i samband med høgtidene. 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. Blomar inne og ute. Frå åker og eng til butikk og torg. …

MÅL

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region). India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region). Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. (Region).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Spørsmål om hvordan et samfunns kultur overføres og omskapes, blir sentrale.

2. MÅL

- få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner …

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Spesielt omkring kjønnsroller og likestilling må få bred plass.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid …

Velferdsstat og menneskerettigheter

Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese innebærer å sammenlikne historiske framstillinger av et emne, påpeke og forklare forskjeller og likheter og lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og elevens egen samtid

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområdene