Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Derefter utvides den grammatiske kundskap, saa at man i aaret faar gjennemgaat det væsentligste av formlæren og hovedpunkter av sætningslæren (sætningsdelene og litt om bisætninger).

MÅL.

v.) 3. Arbeid. Tømmer, hugst, kjøring, fløting. Snøkjøring. Redskaper.

III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80) a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

IV. Gamalnorsk.

I denne klassen skal ein òg lesa det som pensum krev av faglitteratur og essays.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

— Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Litteraturlesning. Klassen leser ett klassikerverk, gjerne et skuespill. En kan velge blant f. eks. Holberg: Jeppe på Bierget, Bjørnson: En Fallitt, En Hanske, Ibsen: En Folkefiende, Et Dukkehjem, Heiberg: Tante Ulrikke, Lic: Familien på Gilje, Kielland: Gift, Hamsun: Markens Grøde, Undset: Kristin Lavransdatter, Duun: Odin, Vesaas: Det store spelet. — Elevenes høytlesning må være forberedt; læreren kan fortelle enkelte kapitler …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Forsvar og tryggleik: Forsvarsspørsmål. Forsvarsalliansar. Nøytralisme. Nedrusting. Fredsarbeid. Følgjene av krigen. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

C. Arbeidsteknikk

10 s.) 20. århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa.

SIDEMÅLET

- lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Struktur

… for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid og myter Antikken og samtalen Middelalder og kildebruk Renessanse og forklaring Opplysningstid og perspektiver Nyere tid og kritisk tenkning Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens og mening Fellesskap, produksjon og forbruk Politiske ideer og ideologier

LÆREPLAN I NORSK

Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikten Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på livet vårt, andre arter og miljøet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag