Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle …

11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Andre høvelege emne er «lengdesnitt» gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; …

I. Mål.

Den skal videre gi en grundig orientering om de europeiske land og et godt oversyn over de fremmede verdensdeler.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

"Gymnaset skal forberede for yrke og samfunnsliv, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Gymnaset skal bidra til å …

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer, som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sykdom og helsevern i ulike samfunn: Eksempler fra norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Sammenligning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes …

INNLEIING

… gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda. Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

… skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og …