Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved …

11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

I samband med lesnaden av sogepensumet, Kongespegelen og anna lesestoff, bør ein gje elevane nognare opplysningar om gamalnorsk stats- og privatliv når tekstene byr høve …

I. Mål.

Undervisningen i geografi har til oppgave å gi elevene kunnskaper om naturforhold, næringsliv og kultur i Norge og i de andre nordiske land.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nordiske naboland: Sentrale geografiske trekk og navn. Nordisk samarbeid. Folketall. Næringsveier.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer, som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes …

INNLEIING

… gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda. Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

… skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og …