Fagstoff emne

78 av 92 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 92 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1911	Middelskolen (1911)	Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar …	Norsk	s. 60 NB
		Alle 87 sitater
1916	Landsgymnaset (1916)	«I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution, Norges»	Historie	s. 4 NB
		Alle 18 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	1. Taleøvinger. Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.	Norsk	s. 12 NB
		MÅL. 2, å lesa landsmålet og det vanlege bokmålet med dugleik og skyn og å eigna til seg sjølvstendig kunnskap gjenom bøker.	Norsk	s. 13 NB
		Alle 253 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	I. Mål. 3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og …	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1964 s. 64 NB
		II. Minstekrav. Det er stor skilnad på arbeids- og naturtilhøve i dei ymse bygder og byar i landet.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1940 s. 69 NB
		Alle 4755 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II Skriftleg: Eit stykke ut i hausthalvåret tek ein til med skriftlege øvingar på skulen, i fyrstninga omsetjingar frå nynorsk til gamalnorsk av setningar og småstykke …	Norsk	1959 s. 34 NB
		Alle 587 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.	SamfunnsfagArbeidsmåter 7. —9. skoleår.	1966 s. 146 NB
		«9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.»	Samfunnsfag	1966 s. 152 NB
		Alle 1027 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region).	Samfunnsfag	s. 205 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn … utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 6. klassetrinn	s. 230 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.	Samfunnsfag	s. 206 NB
		Alle 941 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.»	Samfunnsfag	ca. s. 94 NB
		Alle 602 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	«Norge fra ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke). »	Samfunnsfag	s. 184 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Om å ta vare på leikesakene og ta omsyn til kvarandre.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1980 s. 171 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. …	Historie	1980 s. 209 NB
		Alle 2611 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	s. 110 NB
		5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL - eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur i begge dei norske målformene	Norsk	1992 s. 342 NB
		«(Noe av stoffet kan gjerne tas fra andre epoker enn 20. årh.»	Norsk	1974 s. 25 NB
		Alle 3005 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	«Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (håndverk, husflid). Klestradisjoner. Joik, sagn og fortellinger. Tilpasning til naturgrunnlaget. Bosetting. Styring fra sentrale styresmakter.»	Samfunnsfag	1986 Siden er ikke i atlaset NB
		«Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.»	Historie	1986 Siden er ikke i atlaset NB
		NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse Lov og rett: Normer og reglar i heim, skole og lokalsamfunn. Kriminalitet og konsekvensar for kvar einskild og for samfunnet.	Samfunnsfag	1986 s. 203 NB
		Alle 1042 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.	Norsk	1991 s. 137 NB
		Alle 551 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 1: Generell informasjon Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.	Norsk	s. 3 NB
		Alle 564 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget - drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet	SamfunnsfagKompetansemål etter 10. årssteget	Kompetansemål etter 10. årssteget Udir
		LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen	Historie	s. 162 NB
		LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser	Norsk	Kompetansemål 2006 s. 46
		Alle 1864 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse, danning og identitetsutvikling.	Historie	s. 2 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering Videre viser og utvikler de kompetanse når de samhandler digitalt, kjenner til og bruker regler for personvern og opphavsrett, og viser digital dømmekraft.	Samfunnsfag	s. 11 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster …	Norsk	s. 12 Udir
		Alle 1044 sitater

78 planer i opptellingen

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 185 sitater
M87 – samiske planer 359 sitater
R76 – samiske planer 91 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
R94 – språklige minoriteter 41 sitater
R94 – samiske planer 257 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 116 sitater
L97 – språklige minoriteter 44 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 401 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 157 sitater
LK06 – språklige minoriteter 52 sitater
LK06 – samiske planer 982 sitater
LK20 – språklige minoriteter 69 sitater
LK20 – samiske planer 434 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 100 sitater
LK20 – voksne 73 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)