Fagstoff emne

Kjendskab til vore vigtigste forfattere gjennem en passende læsebog.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen med cimbrer og teutoner. Marius's hærordning. Forbundsfællekrigen. Krigen mod Mithradates. Iste borgerkrig. Sulla og hans ordning. Den sullanske ordnings opløsning. Pompeius og

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Nebukadnesar. Tranerne. Zoroasters lære. Mederne. De lilleasiatiske folk. Perserriget. Kyros. Kambyses. Darius Hystaspis. Rigets ordning, satraper, veie. Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringerne. Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske …

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

Der vil jo al tid ide forskjellige landsdele være nogen forskjel i opfatningen av hvad der skal regnes som «dannet tale« og »landsgyldig uttale «, men skolen maa i ethvert fald tilstræbe en ensartet form og motarbeide utprægede provinsialismer.

Særlig maa man være opmerksom paa dette i avgangsklassen.

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 — 80.) Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Korleis dei budde før, og korleis vi bur no.

I. Mål.

6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

Samfunnskunnskap (1 t.). › 2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

2 der det enkelte menneske kan få delta etter sine forutsetninger, der det har følelsen av å høre til og der det har rettigheter og ansvar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval av korte tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Eit utval dikt (ca.

SPRÅKLÆRE

Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken hos den enkelte og i samfunnet.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

LITTERATUR › 1.-3. klasse

119 Tekstar: Gode norske og utanlandske biletbøker, teikneseriar, barnebøker, eventyr, dikt, songar, skodespel, filmar. Rikeleg innslag av sjangrar som har slektskap med munnleg barnekultur: rim og regler, tøysevers, vitsar og vitsedikt, gåter, skjemteeventyr, fabulerande prosa, språkleik. Bruk av elevtekstar heile tida. Litterære emne: Små forfattarportrett. Orientering om aktuelle boktilbod og om boklån. Tekstkunnskap (sjå språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunn og mellom land og i ulike deler av verden 2b kunne gjøre rede for industrialisering som historisk prosess og kunne forklare ulikheter i utviklingen i ulike deler av verden 2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering …

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk