Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden.

Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

I. Mdl.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de blir modne for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem forutsetninger for å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen tid.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgavene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske vanskeligheter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie) . Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Kunnskapene om språket skal øke forståelsen av språket og understøtte oppøvingen i riktig språkbruk.

MÅL

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid, å skjerpe sansen hos elevane for det som er særlaga for norsk målbruk, å gi elevane noko kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed …

LÆRESTOFF

Ikkje minst når det gjeld dette emnet, er det heilt naudsynt at opplæringa er konkret, ho må knytast til dei gater og vegar der barnet ferdast.

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Elevene skal ikke ha skriftlig opplæring i den andre norske målformen, men ca. en fjerdedel av tekstene bør være i denne.

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

Arbeidsliv: Kva er arbeid - heime, på skolen, i nærmiljøet? Yrka til foreldre, besteforeldre og nære vaksne. Endringar i arbeidsdeling mellom kjønna.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for eldre historie og nyere historie Elevene skal kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og …

NATUR OG MILJØ

- Plikter og ansvar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå …

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon