Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

I omtrent 20 timer gjennemgaaes resten av læseboken for begyndere samt 15 à 20 sider av Nygaards utvalg av den norrøne literatur eller et dertil …

IV. Literaturhistorie.

… samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav. I utvalget kan indgaa et større verk. De kandidater som vælger landsmaal til hovedmaal,

IV. Literaturhistorie.

Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal.

MÅL.

1. Skolebygningen. Grunnmur. Bygning. Byggemateriale og byggearbeid. Gårdsplassen med skolehus og hage.

… de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

… litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen.

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

I. Mdl.

En skal også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de …

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › LI

Samarbeid med historielcreren kan gi godt utbytte for forståelsen av de ulike perioder ilitteraturhistorien.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen.

LÆRESTOFF

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om alkohol, tobakk og narkotika.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så …

2. MÅL

… kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask …

Kapittel 3: Vurdering

Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren, og ikkje berre på …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… litteratur frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca. 5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og …

Læreplan i samfunnsøkonomi › Kjerneelementer › Ressursbruk og fordeling

Kjerneelementet ressursbruk og fordeling handler om hvordan samfunn bruker arbeidskraft, realkapital og naturressurser til å produsere varer og tjenester, og hvordan verdiskapingen fordeles mellom de …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

… handler det om demokratiske prosesser i samfunnet og å se sammenhengen mellom rettigheter og plikter, og om å drøfte og argumentere i meningsbrytning med andre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …