Fagstoff emne

IV. Literaturhistorie.

… Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i …

… »At eleven leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmål som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med …

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, …

1. Taleøvinger.

Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

III. Rettleiing.

… bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thr ane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og …

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk på norrønlina

Gjennom denne lesnaden skal dei læra å kjenna viktige sider ved gamalnorsk kulturliv og samfunnsliv og læra å sjå den kulturelle samanhengen mellom notid og …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Det kan t. d. vere «lengdesnitt» gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt …

ENGELSKLINJEN › Arbeidsplan

Progresjonen må gå langsomt fra lettere, skjønnlitterære tekster til det kulturhistoriske bakgrunnsstoff.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn.

D. Hydrologi

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkompleks er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

I. Munnleg bruk av språket

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det må legges stor vekt på å formidle et riktig bilde av omfanget og utbredelse når det gjelder forurensning av luft og vann, avskoging, jorderosjon …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Politiske ideer og ideologier

Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenking og samfunnsinstitusjoner i nyere tid.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… Hovedområder Sosialkunnskap Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk