Fagstoff emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

Fra 3dje middelklasse av gjennemgaaes mere nøiagtig et pensum som skal lægges op til middelskoleeksamen.

rettledning.

g- h i j I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

I. Mål.

Opplæringa i soge skal og syna borna dei viktigaste draga av livet til folket vårt ned gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner har gjevi til kulturlivet.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.

V. Plan 2. › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikkundervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Trafikkskilter. Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

… I dette kurset har en funnet plass for den enkelte forbrukers og produsents tilpassing og dermed prisdannelsen i et marked.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar*. Driftsmåtar.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

kortare tekstar) som ikkje er på svensk eller dansk (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

KULTURGEOGRAFI

Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Gjennom emnet har menneskene utnyttet ressurser på ulike måter for å kunne leve.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Emnet skal vere med på å utvikle kunnskapar om fred og konfliktar både mellom menneske, grupper og nasjonar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gjøre elevene kjent med hva et samfunn er, hvordan det utvikles og virker, og hvordan vår hverdag og våre livsvilkår blir formet

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… og blant dei bør Amalie Skram vere representert. Også ein tekst av August Strindberg bør vere med i utvalet. Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen. ca. 1890-ca. 1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med. kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein arbeider med litteratur ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som informasjonskjelde Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om viktige massemedium (t.d.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

Kompetansemål › Utforsking av språk og tekst

- planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper