Fagstoff emne

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

Ved avgangsprøven kræves utførligst kjendskap til den nyere tids og til fedrelandets historie.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… reknebrikker o. m. Lita bok til dei fyrste orda, kulørt omlag. Klasseromet og dei ymse ting der. Pult, bord, stol, kateter, skåp, veggtavle, dør, vindaugo, blomane i vindaugo. Skulehuset. Ordningsøvingar, framferd. Døme på arbeidsøving: Måling med steg og med metermål, bretta og klippa firkantar og trekantar i papir og kartong. Fargeleggja. Pinnelegging eller teikning av ymse ting i klasseromet. Hagen. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda.

Grammatikken skal inneholde formlære og enkelte deler av setningslæren.

I. Litteraturpensum.

Pensum skal vera samansett av 5 heile diktverk eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider), dertil om lag 75 sider poesi, om lag 50 sider novellistisk stoff og om lag 50 sider essayistisk eller sjølv-biografisk litteratur.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudmål og sidemål Morsmålopplæringa i gymnaset skal læra elevane dei to offisielle skriftmåla i landet.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet.

8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet. 9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen. Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte i alt ca. 120 sider lesebok- og leseheftestoff.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… årstider (i vårt land og andre land) . Fødselsdager. I trafikken: Trafikkregler og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkinger. Nye sider ved emnet tas opp når de er aktuelle: sykling, refleksmerker, aking. Trafikksituasjoner. Kart over skoleveien e.l. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra …

LÆRESTOFF

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

C. Naturlandskapet › 1. Familien

1. Familien - Kjernefamilien, storfamilien - Kjernefamiliens oppgaver - forventning, norm, sosialisering

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - …

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

3.3.5. Aksjonskanalen (K) — Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom faget skal elevane få kunnskap om norsk litteratur og kultur, om språk og samfunn, om liv og arbeid, om kulturtradisjonar og massemedium.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… drøfte årsaker til dannelse av fordommer 3f kunne drøfte forholdet mellom storsamfunnet og samer i Norge Mål 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap til sammenhengen mellom ressurstilgang, produksjon og teknologi og kunne gjøre rede for miljømessige …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet

Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte og analysere en film som belyser språklige minoriteters levesett, samfunnsforhold og verdier

Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

Hovedområdet nasjonalregnskap og økonomisk vekst handler om måling av sentrale økonomiske størrelser, landets produksjon og vekst og hvordan produksjon anvendes.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn