Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa den sproglig-historiske linje gjennemgaaes yderligere et pensum svarende til 25 sider i Nygaards udvalg.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. Roms grundlæggelse. Tarkvinierne. Kongernes fordrivelse. Republikens indførelse. Stænderkampen. Almuetribunerne. Decemvirerne. De licinske love. Krige med etruskerne og gallerne. Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia eisalpina. Den anden …

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

I de to øverste klasser optar man til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk, eller som forfatterlæsningen naturlig leder ind paa.

IV. Literaturhistorie.

… av de to andre eller inden begge de andre perioder. b. Av landsmaal og bygdemaal: Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav. I utvalget kan indgaa et større verk. De kandidater som vælger landsmaal til hovedmaal,

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at illustrere hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig uttryksmaate i de to sprogformer.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

På dei fyrste, grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

I. Litteraturpensum.

… sider essayistisk og/eller sjølv-biografisk litteratur. Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890. To av verka skal vera på sidemålet. Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… . På reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

204 Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

LÆRESTOFF

Særlig på 1. klassetrinn ligger det nær å la barnet i hjemmet være gjennomgangstema.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.). Aktuelt stoff.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Valfrie former bør veljast i tilknyting til talespråket på staden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Sed og skikk før i tiden : I oldtidens Hellas og Roma. I sagatiden. I middelalderen. Hos samene.

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

… språkferdighet og gi trening i å løse oppgaver knyttet til yrkessituasjonen. Litteraturlesning har som et viktig mål å gjøre elevene glad i å lese, men bør også sikte mot å utvide deres ordforråd, utvikle deres samfunnsinteresse og gi innsikt i menneskelige forhold. Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Forholdet mellom ressursar som blir nytta til opprusting og ressursar som blir nytta til å utvikle berekraftige miljø, må komme klart fram. Utvikling og miljø må også vurderast i samanheng.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konflikter og konfliktløsning mellom grupper og nasjoner. Vilkår for fred. Trygging av freden i verden. Fredsbevegelser.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… drøfte forholdet mellom mennesker og miljø i ulike perioder av verdenshistorien i et globalt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner 2b kunne gjøre rede for hvordan mennesker på ulike måter har utnyttet naturressurser ut fra sin tenkning og teknologi og kunne vurdere hvordan dette har påvirket samfunnsutviklingen og forholdet til naturen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Feil! Fant ikke referansekilden. ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid. Arbeidsstoffet skal i …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjonsog kontekstavhengig.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter fremstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk skille mellom og vurdere positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner; et forfatterskap, et litterært tema eller et språklig tema

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Vern av mindretallet er et avgjørende prinsipp i en demokratisk rettsstat og et demokratisk samfunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over økonomiske konsekvenser av uforutsette hendelser og økonomiske sjokk nasjonalt og globalt, og drøfte tiltak for å motvirke negative økonomiske konsekvenser

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag