Undervisning og arbeidsformer emne

III. Det mundtlige foredrag.

Ved siden av dette vil det være nyttig nu og da at gi elevene anledning til mundtlig at redegjøre for emner som de selv faar …

Bedst sker dette ved lærerens mundtlige fortælling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrækning som elever i den …

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel hjemme og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av …

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for …

ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd., må elevane vere aktivt med på å planleggje undervisninga og bruken av læremiddel i Dei store verdshava straumar, i

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør fa eit allsidig kjennskap til litteraturen. Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike …

ARBEIDSMÅTER

… få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder, og når det høver, bør de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

… del i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klassar og skolar i andre land og gjennom å arbeide med prosjekt, innsamlingsaksjonar osv.

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende …

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Det er en forutsetning for undervisningen at det finnes et variert og ajourført utvalg av trykte læremidler som tar vare på helheten i faget og …

Kapittel 1:

Faget skal gi grunnleggende kunnskaper og samtidig være åpent for diskusjon og vurdering av den løpende samfunnsdebatten.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Lærerne må vise vei til ferdigheter som er innen rekkevidde, og til stoff som er overkommelig.

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram › Føremål

Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige for den globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og …