Undervisning og arbeidsformer emne

Stoffet til saadanne øvelser kan tages af lette fortællende stykker, som er læst med fuld forstaaelse, eller som er vel kjendt f. eks. fra historieundervisningen, …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing …

Arbeidsplan.

Ein kan samarbeide med kollegaer om oppgåver frå åndsliv, teknikk og samfunnsliv i det 19. og 20. hundreåret.

Arbeidsplan.

føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

ARBEIDSMÅTER

Det samme stoffet, eller et annet stoff, kan by på oppgaver som krever bruk av farger og formbart materiale.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Om ein nyttar dei høve som finst, kan det leggjast opp årsplanar med fullstendig samordning av norsk og fleire andre fag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Elevane bør vere med å velje dei emna dei vil behandle, den rekkjefølgja ein bør behandle emna i i skoleåret, og til ein viss grad …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklinga i andre delar av verda kan dragast inn der det er naturleg.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoffet i samfunnsfag er ordnet i hovedemner og delemner som er sammensatt av fagstoff fra geografi, historie og samfunnskunnskap.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… tale I opplæringa skal elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

… oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres