Undervisning og arbeidsformer emne

III. Rettleiing.

Sameleis høver det ofte godt i geografiopplæringa å ta med sumt frå soga til dei ymse landa og stadene for å syna samanhengen mellom dei …

III. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

I. Mål. › Generelle merknader.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime, slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

… i samband med dette emnet, og lederen av gruppa skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling osv.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder.

ARBEIDSMÅTAR

Samordninga av norsk og samfunnsfag er særleg viktig på barnesteget.

LÆRESTOFF

Klassevis og gruppevis bør elevane dra på ekskursjonar og studiebesøk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Formålet med gruppearbeidet er å utnytte det denne arbeidsforma gjev av språkleg dugleiksøving, planlegging og gjennomføring av ei oppgåve og samarbeidsøving.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det same er tilfelle når ein studerer ulike teksttypar og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning.

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap om vårt eget land, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge, må også være en forberedelse til å se norske forhold i en større …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… kunne bruke det på ein kritisk måte kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt kunne bruke delar av undervisningstida til å planleggje og gjennomføre eigne læringsprosjekt

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… oppmuntra til å spørje om det dei ikkje forstår eller undrar seg over. Ta imot meldingar og formidle dei vidare sjå og snakke om film

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

… Bli inviterte til å samarbeide om eit røykfritt miljø. Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lytte og tale

Spele teater og framføre/dramatisere/spele dramatiske tekstar av skodespelforfattarar eller tekstar dei sjølv har laga. Forme ut roller og replikkar, arbeide med stemmebruk, pausar og kroppsspråk.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere ordspråk og billedlige uttrykk pa norsk og sammenlikne med andre sprak, og samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter