Undervisning og arbeidsformer emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

74 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	… og rigtig betoning og med stans paa rette sted. Indholdet gjøres til gjenstand for samtale, og eleven fortæller indholdet af det læste. Det overholdes nøie, …	Norsk	s. 39 NB
		Lærerkonferencer klassevis bør saaledes enhver skoles bestyrer besørge afholdt, og det er neppe tvilsomt, at de vil vise sig frugtbare for elevernes udvikling.	Hele planen	s. 24 NB
		Først naar alle lærere i en klasse gjensidig kjender hinandens arbeide, kan hver enkelt af dem komme til bevidsthed om, hvad han selv har at …	Hele planen	s. 22 NB
		Alle 20 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	111. Rettleiing. › Innleiing. … setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.	Norsk	1947 s. 52 NB
		III. Rettleiing. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og. Dette gjeld serleg …	Historiei planen: Soge	1940 s. 84 1964 s. 83
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. … vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til …	Historiei planen: Soge	1940 s. 88 NB
		Alle 598 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne Alle elevar skal gjera minst eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære II.	Historie	1959 s. 79 NB
		Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som …	Historie og Samfunnsfag	s. 67 NB
		Arbeidsplan. Det vil alltid vere dei som ikkje er med i drøftingane og sjeldan eller aldri spør om noko.	Samfunnsfag	s. 75 NB
		Alle 45 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«Ved valg av stoff og arbeidsmåte må en ta omsyn til elevenes modenhet og deres interesser.»	Norsk	1964 s. 21 NB
		IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: 10. Samtale om aktuelt avisstoff. 11. Om klubber og hobbyvirksomhet for barn i overgangsårene. 12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, …	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1966 s. 150 NB
		I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag. En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor dette faller naturlig.	Samfunnsfag	s. 159 NB
		Alle 341 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	LÆRESTOFF › 6. Sidemålet Det vil ofte være naturlig å samordne norskundervisningen med emner fra samfunns og naturfagene.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 92 NB
		ARBEIDSMÅTER Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet.	Samfunnsfag	s. 207 NB
		Alle 241 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	« visse forsøk som er gjennomført, kan en finne eksempler på prosjekter der elever og lærere sammen har løst til dels kompliserte oppgaver for industriforetak. »	Generell del	s. 11 NB
		Alle 157 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF Skolen bør ta initiativet til historiske ekskursjonar og museumsbesøk så ofte som det er mogeleg.	Historiei planen: Samfunnsfag	1980 s. 179 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid. - arbeide med mime og dramatisk verksemd — fabulere med ord og meiningar	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 98 NB
		I OG PÅ HAVET Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig.	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 213 NB
		Alle 513 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	«Den øving i ordskifte som elevene får i klassesituasjonen, kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå. »	Norsk	1974 s. 39 NB
		2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K) Ikkje minst gjeld dette dersom ein f.eks. vel å gjennomføre ei spørjeundersøking som prosjektarbeid.	Samfunnsfag	1991 s. 133 NB
		2. MÅL › 3. EMNEPLAN Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og …	Norsk	1992 s. 16 NB
		Alle 1041 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Analysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespill. Bildeanalyse, bildekommunikasjon: Hva forteller bildene? Åpent og skjult budskap. Virkemidler, form …	Historie	1991 s. 227 NB
		Alle 93 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	INNLEIING På småskulesteget er dei samfunnsfaglege momenta i stor grad integrerte delar av breie, tverrfaglege emne.	Samfunnsfag	s. 177 NB
		Alle 103 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa	Norsk	s. 111 NB
		LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjennomføre arbeidet med en selwalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne	Norsk	s. 51 NB
		LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne … finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene …	Historie	s. 162 NB
		Alle 177 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål	Samfunnsfag	s. 6 Udir
		Alle 105 sitater

74 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 69 sitater
M87 – samiske planer 43 sitater
R76 – samiske planer 30 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 5 sitater
R94 – samiske planer 28 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
L97 – språklige minoriteter 16 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 66 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 36 sitater
LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
LK06 – samiske planer 55 sitater
LK20 – språklige minoriteter 14 sitater
LK20 – samiske planer 52 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
LK20 – voksne 7 sitater

Undervisning og arbeidsformer emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner