Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Literaturhistorie.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner som ikke kan forutsættes at ha faat ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

IV. Literaturhistorie.

De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse: skildringer, beskrivelser, friere gjengivelser av et tilegnet stof, og lignende.

Som regel bør gjælde at eleven paa skolens nederste trin blir bekjendt med lærestoffet først gjennem mundtlig fremstilling av læreren, som maa øve sig op til at fortælle godt og livlig.

Man benytter til støtte hvad der staar i de historiske lærebøker, og, om man finder det ønskelig, ogsaa et kort omrids.

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisning! i natursoge, geografi og soge, like eins som undervisning! i morsmål vert knytt til han.

MÅL › 7. klasse.

Gjennem alle skoleårene må det læreren forteller muntlig, være grunnlaget, og læreren bør derfor alltid forberede sig godt til timene i historie, så han kan fortelle klart, livfullt og fengslende.

Hjemstedslæren er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den. Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområdene.

IV. Plan 1.

Det vil være gunstig om læreren kan bryte med det tradisjonelle stoffvalget og den tradisjonelle metodikken, og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene, og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

ARBEIDSMÅTER

Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- diskusjon, spontan og forberedt

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

Mål

Dessutan skal dei faglege rammene og dei metodiske tilvisingane på delemnenivå samsvare med prinsippet om tilpassa opplæring.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Kapittel 3: Vurdering

16 Vedlegg 2 Vurdering i samfunnskunnskap Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i sosiologi og sosialantropologi, én i norsk og internasjonal politikk og én i sosialkunnskap. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Samfunnskunnskap …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og møte konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om sentrale samfunnsspørsmål og utvikle evnen til kritisk tenkning utvikle gode arbeidsvaner og kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder i praktisk feltarbeid for å …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 5., 6. og 7. trinn når de utforsker og viser forståelse av sammenhenger mellom historie, geografi og samfunnskunnskap.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal øve opp evnen til kritisk tenkning gjennom kritisk arbeid med tekster og medier, og de skal lære seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.