Undervisning og arbeidsformer emne

Der maa gives saamange af eleverne som muligt leilighed til personlig deltagelse, og undervisningen maa have liv og fart, saa at samtlige følger med¹).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei blir berre nemnde deira soge går ein ikkje igjennom.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson.

I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle …

Arbeidsplan.

… autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t. d. på grunnlag av budsjett og møte-protokollar. Alt dette kan høve som gruppearbeid.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Når en f. eks. gjennomgår et landområde i geografien, kan en også ta med noe om floraen og faunaen i det samme området.

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

I. Mål. › Generelle merknader.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

ARBEIDSMÅTAR

Det er i det heile mange emne og aktivitetar som kan trekkjast inn i heimstadlæreprogrammet frå andre fag og fagområde: turar og ekskursjonar, dramatisering, song- …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte …

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Av stor verdi kan det være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, f.eks. i sosiale eller kulturelle tiltak.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag. Elevtekstar er og nyttig arbeidsstoff i språklæra, der elevane …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, at etter hva arbeidet går ut på.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lytte og tale

- bruke kropp og stemme i ulike spelsituasjonar og utforske og utvikle den personlege, dramatiske uttrykksevna. Eksperimentere med å framføre ein tekst på ulike måtar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

øve seg i å framføre enkle talar og leggje fram fagstoff i klassen sjå film og samtale om innhaldet

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film