Undervisning og arbeidsformer emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

74 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til …	Norsk	1903 s. 15 NB
		Alle 16 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	III. Det mundtlige foredrag. I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.	Norsk	s. 71 NB
		Alle 30 sitater
1925	Middelskolen (1925)	Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på …	Norsk	s. 11 NB
		En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen.	Norsk	s. 12 NB
		Alle 16 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de»	Norsk	1962 s. 53 NB
		II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk. Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å …	Norsk	1947 s. 57 NB
		111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren på de lågere klassetrin og seinere også …	Norsk	1965 s. 50 NB
		Alle 598 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid. Det vil være heldig for arbeidet om en kan få i stand utveksling av gruppearbeider med andre klasser ved samme skole, med andre skoler i …	Norsk	s. 82 NB
		Alle 341 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 103 NB
		«Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.»	Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)	s. 97 NB
		ARBEIDSMÅTER Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	s. 194 NB
		Alle 241 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Fagenes mål vil som regel være så vide at de kan oppfylles med ulikt stofflig innhold.»	Generell del	s. 17 NB
		«Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt.»	Norsk	ca. s. 34 NB
		«Innen de enkelte fag vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff»	Generell del	s. 21 NB
		Alle 157 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTER Elevene må så vidt mulig trekkes aktivt inn i planleggingen av undervisningen og bruken av læremidler i orienteringsfaget.	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 212 NB
		ARBEIDSMÅTAR Så langt det er råd, må elevane vere aktivt med på å planleggje undervisninga og bruken av læremiddel i Dei store verdshava, straumar,	Historie	1980 s. 212 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid. Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og …	Historie og Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 4. klassetrinn	s. 208 NB
		Alle 513 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.	Norsk	1992 s. 23 NB
		INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K) (Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.	Samfunnsfag	1991 s. 146 NB
		ARBEIDSMÅTER Det må være mulighet for de elever som arbeider hurtig å få mer stoff og ev. mer krevende stoff innen samme eller beslektede emner.	Norsk	1974 s. 43 NB
		Alle 1041 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	LITTERATUR Drøfting av litteratur: Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.	Norsk	1986 s. 118 NB
		ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon Kunnskap som vi har gjort, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge må også være en forberedelse til å se norske forhold i større sammenheng …	Samfunnsfag	1986 s. 195 NB
		ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.	Norsk	1986 s. 112 NB
		Alle 180 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Muntlige tekster - bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv	Norsk	Kompetansemål 2006 s. 49
		Alle 177 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner	Norsk	s. 12 Udir
		Alle 105 sitater

74 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 69 sitater
M87 – samiske planer 43 sitater
R76 – samiske planer 30 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 5 sitater
R94 – samiske planer 28 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
L97 – språklige minoriteter 16 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 66 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 36 sitater
LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
LK06 – samiske planer 55 sitater
LK20 – språklige minoriteter 14 sitater
LK20 – samiske planer 52 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
LK20 – voksne 7 sitater

Undervisning og arbeidsformer emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner