Historie emne

… 6. Knut den Mægtige. 7. Sverre Sigurdssøn. 8. Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… anmarks opløsning under Kristofer IU og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i Kalmar. Margretes politikk Erik af Pommern og Engelbrekt Engelbrektsson. Unionens opløsning 1448. …

2. Hellas.

Hellas’s natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringene. Homer. Samfundsforhold. Religion. Hellas’s politiske utvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 6. De nordiske riker under de napoleonske krige.

… paa Reden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsner. Krigen 1807 og Gustav IV's avsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden i Kiel.

2. Vikingtiden.

… Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). Danmark det mægtigste rike i …

… den ha en maalestok og en paamindelse. Læseplan. Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

MÅL

… år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. …

MÅL

… — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 6. Fridomsstriden i Nord-Amerika (ikring 1780).

6. Fridoms striden i Nord-Amerika (ikring 1780). 7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

IV. Historie og geografi.

… utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane …

Arbeidsplan.

Ein les så i læreboka i nordisk historie tidbolken fram til 1537 eller til 1660.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

6. Karl Johans politikk og Kiel-freden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. …

Emneliste for historie

6. Den amerikanske revolusjon - Den franske revolusjon …

Emneliste for historie

- Hikssanlins og kristendom

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… kommer til bygda med bil. Ankomst til fjellstuer og stabbur. Reinskilling. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Flyttsamenes vinterklær. Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion. 6. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. …

D. Hydrologi

… og forhold på hjemstedet i den grad det er mulig. Kulturgeografi A. Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler …

I. Nordens historie

… senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene. Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… perspektiv søkelys på forbrukersamfunnet levestandard = livsstandard? ressurs forråd og økonomisk utvikling og vekst energiformer, energitilgang og industripolitikk forurensingsproblem Miljø på arbeidsplassen støy og trivsel …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Noen av hovedemnene representerer større stoffbredde enn andre, for eksempel mennesker og samfunn før oss, Norge og Norden, Europa og andre verdensdeler, livsformer og livsgrunnlag …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… andre markedsformer enn fullkommen konkurranse Mål 3 Elevene skal ha kjennskap til de viktigste nasjonaløkonomiske begreper og sammenhenger, og til årsaker til arbeidsledighet og prisstigning

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane i Mellom- og Aust-Europa samanlikne utviklinga i to regionar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- bli kjende med framståande menn og kvinner frå europeisk mellomalder som til dømes Karl den store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Are. Bli …

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling

Læreplan i samfunnsøkonomi › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

… og fordeling, og hvordan myndighetene kan legge til rette for økonomisk utvikling som tar miljø- og fordelingshensyn for å ivareta dagens og fremtidige generasjoners velferd.