Verdens- og europahistorie emne

… en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en …

De andre Timer anvendes paa den europæiske og især den danske Statshistorie.

… og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen.

Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere …

Fra andet Halvaar af Kl. II benyttes en mere udførlig Fremstilling af

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende, samt kjendskab til vor borgerlige samfundsordning — alt i det omfang, som er …

III. Verdenshistorien fra den nyere tid til Wienerkongressen (side 106—173).

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i m med den v historie.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede (,,de oplyste despoter» og deres virksomhed i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige).

I almindelig verdenshistorie bør man i 1 G. komme ialfald et stykke ut i avsnittet »Lensstaten og kirken«, kanske helt ut dette tidsrum. I 2 …

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

Vilhelm I av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands …

Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av.

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

5 2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

MÅL

de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund …

MÅL

2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges …

I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. …

Pensum.

III. I avgangsklassen skal ein ha ei lærebok i verdshistoria frå 1815 til vår eiga tid på om lag 150 sider.

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten

VII. Plan for 7. skoleår.

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

FЕANSK › Skriftlig prøve

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært ifolkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hoved- trekkene av …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) …

Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar …

LÆRESTOFF

Ein legg størst vekt på tida frå ca. 1700 og fram til våre dagar.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

… Fagplan for eldre og nyere historie 412 «Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

I. Nordens historie

2. Føydalsamfunnet

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 2 Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og politisk utvikling Hovedmomenter Elevene …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… samanlikne utviklinga i to regionar i Afrika, Asia eller Sør-Amerika med to regionar i Nord- Amerika eller Vest-Europa med vekt på forhold som har skapt …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast

Kompetansemål

- bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold og viktige temaer og perioder i norsk og internasjonal historie gjennom arbeid med …