Verdens- og europahistorie emne

… en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en …

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

MÅL

… Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene …

I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har selt dei største …

11. Minstekrav.

… bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg.

LÆRESTOFF

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer. Se nedenfor.

I. Nordens historie

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, …

I. Nordens historie

5. Opplysningstida på 1700-tallet d) 1770-1850

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… et globalt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner 2b kunne gjøre rede for hvordan mennesker på …