Befolkning, økonomi og teknologi emne

… „Indledningen“ — græsk stats- og aandsliv — romerstaten — kristendommens fremtræden — folkevandringerne — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger — „Middelalderens slutning“ — …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringerne. Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning …

1. Norden i den forhistoriske tid.

Indvandringen. Sten-, bronse- og jernalderen.

MÅL

… reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian IV, norsk her, bergverksdrift. Dei store uppdagingane. 6. …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. …

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Vis dg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa.

IV. Historie og geografi.

… liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, …

Arbeidsplan.

… I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Andslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt …

IX. Plan for g. skoleår.

9. Nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid. Forsvarsspørsmål. 10. Befolkningsspørsmålet. «Flukten fra landsbygda».

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Folkevandringar : Hunarstormen. Germanske folkevandringar. Germanske rike. Den arabiske folkevandringa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge.

B. TILVALGSSTOFF

Sett i sammenheng med dialektene, vil sidemålsopplæringen tjene til å klarlegge den betydningen dialektene har som formidler av tanker og følelser for folk flest.

SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriveutviklingen i historisk sammenheng.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 4.-6. klasse

Teknikk og samfunn: Hva teknikken har å si for samfunnet. Teknikk i historien og i andre samfunn. Gjennombrudd for elektrisiteten. Ny teknologi, etiske spørsmål. Kjernekraft …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

… Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttese og samfunnsutvikling. …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

11 Elevene skal 4a kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- finne ut kvifor flyktningar og asylsøkjarar kjem til landet vårt.

Kompetansemål

- gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- definere sentrale demografiske begreper og beskrive hovedtrekk ved den demografiske overgangen i ulike land

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- diskutere årsaker til utviklingen av bosettingsmønstre i Norge i nyere tid

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag

Om faget › Kjerneelementer

Det handler også om hvordan befolkning og geografisk mobilitet kan endre seg brått eller over tid, konsekvenser av flyttemønstre for bosetting og næringsvirksomhet, og hvordan …