Antikkens Hellas emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1805 | Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805) | I et nyt Cursus af to Aar giennemgaaes udførligere den forhen kortere behandlede gamle, især græske og romerske Historie, i to Timer om Ugen. | Historie | s. 17 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f. Ex. … | Historie | s. 17 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, … | Historie | 1903 s. 45 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den … | Historie | 1903 s. 45 NB | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den … | Historie | 1903 s. 45 NB | ||
| Alle 49 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | 2. Hellas. … Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Literatur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiades. Den dekeleiske krig. Atens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. … | Historie | s. 95 NB |
2. Hellas. … perserkrig og den korintiske krig. Tebens opkomst. Epaminondas. Filip av Makedonien. Demostenes. Chæronea. Aandelig og materiel kultur. Sofistene. Sokrates. Den græske filosofi. Literatur og kunst. … | Historie | s. 95 NB | ||
2. Hellas. … rene demokratis gjennemførelse. Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Literatur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiades. Den dekeleiske krig. Atens fald. Spartas hegemoni. … | Historie | s. 95 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | … v. 2 Som saadanne bør fremhæves : Ægypterne. Fønikerne. Sparta og Athen. Perserkrigene. Den perikleiske tid. Aleksander. Stænderkampene i Rom. Grundlæggelsen av Roms verdens- herredømme. … | Historie | s. 86 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av» | Historie | |
III. Rettleiing. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. | Historiei planen: Soge | |||
«4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.).» | Historie | 1957 s. 86 NB | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. … kan ein hengje opp i arbeidsromet reproduksjonar som viser ei vokssterline gjennom antikk, mellomalder, renessanse, barokk og rokokko, klassisme og romantikk, og få små elev- | Historie | s. 71 NB |
Arbeidsplan. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) … | Historie | s. 74 NB | ||
Arbeidsplan. B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som … | Historie | |||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: … Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om heiter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store. | Samfunnsfag | 1966 s. 148 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. | Samfunnsfag | s. 204 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «6. Slaveri og slavehandel fra antikken til 1800-tallet.» | Historiei planen: Samfunnsfag | ca. s. 106 NB |
«Teknikkens utvikling fra antikken til den industrielle revolusjon.» | Samfunnsfag | ca. s. 106 NB | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar … | Samfunnsfag | |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. | Historiei planen: Samfunnsfag (5. klassetrinn) | s. 183 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR klassesteget Det gamle Hellas: Mytar og segner. Dei olympiske leikane. Styreform. Kunst. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 183 NB | ||
| Alle 15 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Nordens historie 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen | Samfunnsfag | 1985 s. 162 NB |
| Alle 16 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | EUROPA Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid. Omveltningene og ekspansjon: Europa fra … | Historie | 1986 s. 217 NB |
| Alle 8 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering. | Samfunnsfag | 1991 s. 220 NB |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår … arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. | Samfunnsfag | s. 181 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur | Samfunnsfag | s. 122 NB |
Læreplan i historie og filosofi - programfag › Antikken Hovedområdet antikken dreier seg om samfunnsforhold, kultur, politikk og tenkning i gresk og romersk sivilisasjon. | Historie | Kompetansemål Udir | ||
Kompetansemål › Antikken og samtalen - gjøre rede for hvordan gresk og romersk sivilisasjon, kultur og samfunnsforhold ble preget av møter med andre kulturer | Historie | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte emner innenfor gresk og romersk religion, mytologi og festivaler | Historie | s. 5 Udir |
Læreplan i antikkens kultur › Om fagene … sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden. | Historie | s. 2 Udir | ||
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte emner fra antikkens filosofi og vitenskap, og utforske deres betydning i samtid og ettertid | Historie | s. 5 Udir | ||
| Alle 38 sitater |
32 planer med sitater
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Historie og filosofi LK06 (2006) 2006
- Historie og filosofi LK06 (2016) 2016
- Historie LK06 (2006) 2006
- Historie LK06 (2009) 2009
- Samfunnsfag LK06 (2010) 2010
- Antikkens kultur LK20 (2021) 2021
- Historie og filosofi LK20 (2021) 2021
- Historie og filosofi LK20 (2025) 2024
- Historie (LK20) 2019
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Normalplan for byfolkeskolen 1939 · trykk 1948 1939
- Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen
- Læreplan for den videregående skole. 3a(1986) : Studieretning for allmenne fag 1985 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Middelskolen: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for kathedralskolerne 1805 1805
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – samiske planer 2 sitater