Norge blir en nasjon 1814–1914 emne

… Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne …

… (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

III. Det mundtlige foredrag.

Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.

… Bevægelser paa det videnskabelige omraade (naturvidenskaben og geografien — historien og sprogvidenskapen — nationaløkonomi — religion og filosofi). Skjønliteraturen og kunsten. Opfindelser og maskiner. Arbeiderne.

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

40 Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. …

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… og Ueland). — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse (historie, folkeminne, diktning, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsel, Schweigaard og Fr. Stang. Februarrevolusjonen. Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demo-

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda …

IV. Historie og geografi.

… til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den …

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

… samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende …

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

7. Unionsoppløsningen 1905.

II. Litteraturhistorie. › Pensum i økonomisk verdenshistor: › Tiden 1815-1914

… Det nordamerikanske sam- funnet. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. In- dustriell utvikling 1850-1014. Livegenskap og industrielt gjennombrudd i llussland. Nye orga- nisasjoneformer i produksjon og handel. Protek-

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai …

Emneliste for historie

21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Kommentar til de enkelte enmer Historieundervisningen har til oppgava å gi elevene innblikk 1 andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra …

Emneliste for historie

- Sosialisme os arbeiderbevegelse

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Leikar om våren. Blomar og fuglar. Vårflyttinga til flyttsamane. 1. mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske. Arbeidarsongar. 17. mai: …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. …

I. Munnleg bruk av språket

… berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

I samsvar med lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, …

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolk- ningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Tek- nologisk utvikling. Arbeidarrørsla

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne …

NATUR OG MILJØ › Innledning

Det gjelder også sosiale oppfinnelser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag