Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for Europa.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende humanisme og renæssance i Italien. Opfindelser. Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for …

2. Hellas.

Hellas’s natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringene. Homer. Samfundsforhold. Religion. Hellas’s politiske utvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til utlandet. Indre utvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, …

11. Minstekrav.

… skuleåret sluttar, såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og med kyrkja, h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Den store mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — …

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

… næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie. 3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

… trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene. 3. Om kunst og vitenskap på 1500 —1600-tallet. Kunst: Leonardo da Vind, Michelangelo, Rafael. Det nye verdensbildet: Kopernikus, …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver. 4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kultufer: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

B. Litterære hovedpunkter.

… Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9. klassesteget Noreg på …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den …

C. Norsk utenrikspolitikk

1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

… og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig …

C. Arbeidsteknikk

… kriminal litteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. Enten a 1 Midd. alder og Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid.

NATUR OG MILJØ › Innledning

… ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… filosofi 1 Oldtid og myter Antikken og samtalen Middelalder og kildebruk Renessanse og forklaring Opplysningstid og perspektiver Nyere tid og kritisk tenkning Historie og filosofi …

Kompetansemål › Middelalder og kildebruk

- drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

… områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og vår tids slaveri, og peke på tiltak for å ivareta menneskers grunnleggende behov.