Historie emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

72 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1885	Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)	Forat dette skal ske, maa den verdenshistoriske Baggrund beholdes og samtidige historiske Forhold af indgribende Betydning behandles enten i Form af Indledninger eller indarbeidede i …	Historie	s. 45 NB
		Alle 35 sitater
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	… saavidt dette lader sig gjøre, et ordentligt begreb om, hvad historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen.	Historie	s. 69 NB
		Alle 38 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	I. 1523—1660. Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.	Historie	s. 102 NB
		Alle 155 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«For å være sikker på å nå skoleårets pensum på rette måte, bør læreren allerede i skoleårets begynnelse i det vesentlige opgjøre sin plan om»	Historie	s. 40 NB
		Alle 24 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.	Historie	1957 s. 90 NB
		III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. … Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom …	Historie	1957 s. 91 NB
		11. Minstekrav. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.	Historie	1948 s. 79 NB
		Alle 2125 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …	Historie og Samfunnsfag	1959 s. 73 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan … 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.	Historie	1959 s. 83 NB
		Alle 145 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	I. Mål. Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats …	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 158 NB
		IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: … og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, …	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 165 NB
		VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.). 6. Stormaktspolitikk og nasjonal frigjøring i etterkrigstida	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 172 NB
		Alle 316 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- …	Historiei planen: Samfunnsfag	1980 s. 184 NB
		Alle 734 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	Del 3 a › 2. MÅL De politiske partier i vårt samfunn er ikke tatt opp som et eget emne, men forutsettes behandlet i forbindelse med de enkelte politiske idéer.	Historie	1986 s. 121 NB
		«kilder fra spesielle kildesamlinger - sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn - større historiske verker - kart, bilder, statistikk etc.»	Historie	1975 s. 155 NB
		FORDELING AV HISTORIETIMENE Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 102 NB
		Alle 493 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt …	Historie	1986 s. 201 NB
		Alle 242 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN En bør belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.	Historie	1991 s. 232 NB
		KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og …	Samfunnsfag	1991 s. 238 NB
		Alle 123 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane …	Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)	s. 185 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Historie - frå dei eldste tidene Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles.	Samfunnsfag	s. 180 NB
		Alle 128 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Læreplan i antikkens kultur › Om fagene Faget gir elevene tilgang til en bred historisk og europeisk kunnskapstradisjon og kulturarv og åpner for kritisk forståelse av og refleksjon om samfunnsutvikling i et …	Historie	s. 2 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har …	Samfunnsfag	s. 11 Udir
		Alle 278 sitater

72 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 47 sitater
M87 – samiske planer 103 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 6 sitater
R94 – samiske planer 10 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
L97 – språklige minoriteter 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 137 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
LK06 – språklige minoriteter 8 sitater
LK06 – samiske planer 291 sitater
LK20 – samiske planer 128 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
LK20 – voksne 8 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (39)