Historie emne

III. Verdenshistorien fra den nyere tid til Wienerkongressen (side 106—173).

fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden.

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

165 Om jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

7. Unionsoppløsningen 1905.

I. Mål. › Generelle merknader.

… bare er noe som fins i bøker, men at den forteller om de livsforhold som deres egne forfedre har hatt å stri med gjennom tidene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse …

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider …

1.-6. KLASSE

Skolen skal hjelpe elevane til å verte gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn og utvikle positiv identitet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… levekår og levemåte. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i regionen. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt.

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Formål

Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og annen informasjon.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida.