Historie emne

Kl. III. Den nyere tid indtil „Nordens historie under den franske revolution og Napoleon“ (omtrent 120 sider).

1. Norden i den forhistoriske tid.

Indvandringen. Sten-, bronse- og jernalderen.

MÅL.

I alle tilfelle må han gi de oplysninger som trengs — geografiske, historiske o. s. v.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, …

I. Mål. › n. Minstekrav.

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Han bør samle framstillingen mest mulig om de store hendinger og personligheter.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › LI

Samarbeid med historielcreren kan gi godt utbytte for forståelsen av de ulike perioder ilitteraturhistorien.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap: Sanking. Kunst.

LÆRESTOFF

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i industrien : Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar …

… representerer i grunnskolen. Heimstadlære har opplegg for 1.-3. klassesteget Samfunnsfag omfattar disiplinane geografi, historie og samfunnskunnskap. Naturfag omfattar biologi og fysikk/kjemi. Samfunnsfag og naturfag har …

7.-9. KLASSE

… å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i …

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt °g …

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

I grunnskulen omfattar det hovudområda samfunnskunnskap, geografi og historie.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike …

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet handler om fortellingens betydning for samfunn, mennesker og identitet, og om hva som former våre fortellinger, vårt blikk på verden og vår historiebevissthet.