Valg av forfattere og verk emne

… dog bør der i Læsebogen, der forudsættes at give et passende Udvalg af Fællesliteraturen og den nye norske Literatur, derunder ogsaa i Landsmaalet og Bygdemaalene, …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale …

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for …

I. Literaturlæsning.

I tilknytning hertil vil det være ønskelig at læreren meddeler træk av den græsk-romerske mytologi (man kan for det øiemed vælge at læse f. eks. …

III. Oldnorsk.

Hvor det viser sig ønskelig eller nødvendig at dele undervisningen paa to lærere, bør dog disse altid paa bedste maate søke at samvirke baade med …

Somme av de beste diktene lærer barna utenat.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei …

Klasse I

… samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere. Noen dikt bør læres utenat. I grammatikk-undervisningen bør en tidlig få oversikt over hva elevene …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

209 Innhaldet i det tekstutval som elevane arbeider med, skal gi dei ei innføring i den norrøne kulturen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

2. MÅL

… skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction …

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.