Lærebok i oldtidens historie for gymnasiet

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    Generelt16 sider

    LÆREBOK I OLDTIDENS HISTORIE FOR GYMNASIET AV DR. A. RÆDER ELLEVTE UTGAVE KRISTIANIA FORLAGT AV H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) 1922

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    … byers vedkommende en demokratisk forfatning; delaktigheten i statsstyrelsen blev gjort avhengig ikke av fødsel, men av formue, og herigjennem banedes vei til det rene demokrati. i a. Sparta. Sparta før Lykurg. Lakonia kom ved den doriske vandring i dorernes besiddelse. De gamle innbyggere fortsatte dog i lengere tid til kampen mot innvandrerne. Disse hadde slått sig ned i og ved …

    Også side 33, side 34, side 36, side 37, side 38, side 55, side 56, side 68, side 85, side 88, side 89, side 151, side 152, side 178

    I andre bøker og planer

    • Enevelde5 sider

      I. De østerlandske folk.

      … til makedonerne, fra dem til romerne, så til araberne og endelig til tyrkerne. Oldtidens eiendommeligste folk har aldri siden maktet å danne en egen nasjonal stat; Egypten har alltid dannet et ledd i et eller annet erobringsrike, søkt for sin rikdom, betydningsfullt ved sin beliggenhet. c. Åndelig og materiell kultur. Statsforfatningen i det gamle Egypten var enevelde. Kongen, farao (betyr:

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Han så i eneveldet den eneste mulige regjeringsform for det romerske rike, det eneste hvorunder det erhvervede kunde fastholdes og kulturens sak kunde fremmes.

      Også side 145, side 146, side 147

      I andre bøker og planer
    • Verdenshistorie5 sider

      FORORD

      I 10de oplag er den nye rettskrivning gjennemført. Hvad innhold angår er der foretatt enkelte endringer, således i stykket om Hellas's forhistoriske tid og i kronologien for den eldre orientalske histories vedkommende. Kristiania våren 1919. Dr. A. Ræder. Ellevte utgave er overensstemmende med tiende. Kristiania juli 1922. Dr. A. Ræder.

      I. De østerlandske folk.

      … Landet skiftet imidlertid ofte overherre; fra babylonerne gikk det til perserne og så til makedonerne, og ingen ante at dette lille folk atter skulde komme til a spille en verdenshistorisk rolle — gjennem kristendommen og den senere jødedom. c Assyrias stormaktstid (950—606). I det 9de rhundrede begynte assyrerne for alvor å optre som erobrende makt- deres konger underla sig Media …

      Også side 44, side 45, side 49

      I andre bøker og planer
    • Den andre puniske krig4 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Dette fremkalte en opstand fra gallernes side; denne opstand var ennu ikke kuet da krigen med Kartago brøt ut; kampen med gallerne kom således til å falle sammen med den annen puniske krig.

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      106 t b. Den annen puniske krig, 218 — 201.

      Også side 114, side 149

      I andre bøker og planer
    • Historisk årsak og virkning3 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Han ser grunnen til de enkelte hendelser i de optredende menns og folks karakter («pragmatisk» historieskriv- ning).

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Stammeforskjell og politisk motsetning bidrog enn mere til å øke uenigheten.

      Også side 61

      I andre bøker og planer
    • Den første puniske krig2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … å underordne sig de embedsmenn de selv hadde valgt, og å lyde de lover de selv hadde gitt sig. 3dje tidsrum. Rom vinner herredømmet i Middelhavslandene. 266—133. a. Den første puniske krig. 264—241. . Som herre over Italia vant Rom frem til å innta en plass ved de fire daværende stormakters side. Disse var de tre helleniske kongeriker: Makedonia, Syria …

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … ved Messina. Nu så det ut til at Messina skulde falle i kartagernes hender; det romerske folk besluttet da tross senatets vaklen å skride inn. Hermed begynte den første puniske krig (264—241). En romersk hær satte over stredet og besatte Messina; samtidig sluttedes forbund med Syrakus's hersker, kong H i e r o, som under hele sin lange regjeringstid vedble …

      I andre bøker og planer
    • Den peloponnesiske krig2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Yngre enn Perikles var den følgende store historieskriver Tukydides fra Aten. Han har beskrevet peloponneserkrigen, hvori han selv tok del, inntil år 411.

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      I 431 brøt krigen ut. Anledningen var en strid mellem Korint og Aten.

      I andre bøker og planer
    • Den tredje puniske krig2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … betale skatt til Rom, men blev stilt under opsikt av stattholderne i Makedonia. Først på keiser Augusts tid blev Hellas romersk provins under navnet Aka i a. d. Den tredje puniske krig. Samme år som Korint falt som offer for de romerske pengemenns griskhet, rammedes Kartago av den samme skjebne. Med Hannibals flukt (side 109) var det forbi med Kartagos …

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Den tredje puniske krig varte i fire år, fra 149—146.

      I andre bøker og planer
    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Lakonia kom ved den doriske vandring i dorernes besiddelse.

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      De romerske historikere setter Roms anlegg til år 753; de stiller Romulus op som byens grunnlegger og lar ham efterfølges av en rekke konger (ialt 7 1 ).

      I andre bøker og planer
    • Pyramide2 sider

      I. De østerlandske folk.

      Pyramider, templer, obelisker og graver er nemlig fulle av innskrifter, likesom der i gravene er funnet tallrike papyrusruller.

      I. De østerlandske folk.

      Alleer av sfinkser førte op til templene, ved inngangen stod obelisker.

      I andre bøker og planer
    • Annen borgerkrig (Cæsar og Pompeius)1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … annet enn svare nei til denne fordring, men erklærte sig villig til å nedlegge sin kommando, hvis Pompeius vilde gjøre det samme; men denne og senatet avslo tilbudet. Annen borgerkrig, 49—45. Da krig var uundgåelig, bestemte Cæsar sig til å gå angrepsvis tilverks, før Pompeius hadde fått samlet sine overlegne krefter. Cæsar hadde bare sig selv, sine legioner og sin …

      I andre bøker og planer
    • Antikken

      • Den sicilianske ekspedisjonen1 side

        C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

        … Der bød sig nu en anledning for Aten til å underlegge sig Sicilia; Aten vilde herigjennem med fordoblet kraft kunne op ta kampen mot Sparta. Toget blev besluttet. Toget til Sicilia (415—413). En stor flåte seilte avsted under Nikias's og Alkibiades's anførsel. Skulde toget utrette noget, måtte det være under Alkibiades' s energiske og dristige ledelse. Dets skjebne var derfor …

        I andre bøker og planer
    • Borgerkrigene i den romerske republikk1 side

      FORORD

      … — Italias erobring 98 3dje tidsrum. — Middelhavslandenes erobring .... 102 4de tidsrum. — De indre revolusjoner. — Borgerkrigene . 119 3dje avsnitt. — Rom som keiserdømme 145 Iste tidsrum. …

      I andre bøker og planer
    • Den annen makedonske krig1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … sine landsmenn ut av denne vanskelige stilling ved å flykte til Asia, hvor han fortsatte sine bestrebelser for å komme Rom tillivs. c. Roms kamper i Østen. Den annen makedonske krig, 200-197. Vi har hørt hvordan Fil i p den 3dje av Makedonia hadde forbundet sig med Hannibal mot Rom (den første makedonske krig 215—205). Filip var en egensindig og …

      I andre bøker og planer
    • Den dekeleiske krig1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      60 -» Den dekeleiske krig (413—404). I 413 brøt nemlig krigen atter løs i selve Hellas. Efter Alkibiades's råd satte spartanerne sig fast i D e k e 1 e i a, en liten by i Attika nord for Aten, og herfra holdt de Aten innesperret fra landsiden hele året rundt. Samtidig rustet spartanerne ut en flåte, som de sendte …

      I andre bøker og planer
    • Den første makedonske krig1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … Roms kamper i Østen. Den annen makedonske krig, 200-197. Vi har hørt hvordan Fil i p den 3dje av Makedonia hadde forbundet sig med Hannibal mot Rom (den første makedonske krig 215—205). Filip var en egensindig og tyrannisk, men dyktig mann, som hadde stilt sig som opgave å samle alle hellener i Europa under sin ledelse og stenge romerne ute …

      I andre bøker og planer
    • Den første og andre messenske krig1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      I krig mot sine naboer utvidet de i løpet av det Bde og 7de årh. sine grenser. Mot nordøst tok de landet op mot Argos; men viktigst er deres erobringer mot vest, hvor de i den Iste og 2nen messenskekrig tok hele Messenia.

      I andre bøker og planer
    • Den syriske krig (mot Antiokos den store)1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … sig med stor dyktighet, men blev dog til sist overvunnet og måtte avstå alle sine besiddelser utenfor Makedonia (197). Hellas blev av romerne erklært for fritt «g uavhengig. Den syriske krig, 192—190. Antiokos den store optok Filips planer. Han søkte å vinne Hellas's stater for sig og mottok den flyktende Hannibal med store resbevisninger. Følgen var krig med romerne (den …

      I andre bøker og planer
    • Den tredje makedonske krig1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … krig hadde han, ergerlig og misfornøiet over ikke å finne den påskjønnelse og hyldest han syntes han kunde fordre, trukket sig tilbake fra all befatning med statslivet. Den tredje makedonske krig, 171—168. Det viste sig snart at romernes ordning av forholdene i Østen ikke var av nogen varig beskaffenhet; overalt var der gjæring ogmisnøie. År 171 begynte Filips sønn Persens …

      I andre bøker og planer
    • Første mitradatiske krig1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … 1 hele Italia dannet kun én kommune, og utøvelsen av alle politiske rettigheter var knyttet til personlig nærvær i Rom. d. Første mitradatiske krig. Første borgerkrig, 88—82. Første mitradatiske krig, 88 — 84. Ennu mens kampen raste i Italia, var en krig blitt nødvendig i Østen. I Pon t o s i det nordøstlige Lilleasia regjerte kong Mitradates. Han hadde …

      I andre bøker og planer
    • Historisk sammenheng1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Hele Roms eldste historie må sies å ligge i mørke; man vet ikke hvad der er historie og hvad der er sagn eller senere gjetninger.

      I andre bøker og planer
    • Imperialisme1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … interessant, er at han står som den første, den tidligste representant for det nye liv, den nye nasjonalbevissthet i Østen som fra nu av i Asia kjemper mot den europeiske kulturs inntrengen. Denne kamp fortsattes senere av parterne, nyperserne og araberne. Mitradates's egenmektige optreden i Lilleasia drev Rom til krig (den første mitradatiske krig, 88—84). Sulla fikk som konsul i …

      I andre bøker og planer
    • Kileskrift1 side

      I. De østerlandske folk.

      9 ruiner fra oldtiden, forsynet med innskrifter, og i ruinene er der funnet levninger av en gammel litteratur, skrevet på lertavler. Alt er skrevet med den såkalte kileskrift; denne var oprindelig likesom hieroglyfene en billedskrift, men gikk snart over til å bli en stavelseskrift. De nu tydede innskrifter og beskrevne lertavler, hvis tall daglig vokser, lærer oss at semitterne ved …

      I andre bøker og planer
    • Nikias' Fred1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      I 421 lykkedes det Nikias åfå istand fred (N ik i a s's fred).

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie1 side

      FORORD

      … tidsrum. — Sparta og Aten fremstår. — Forfatningskamper. — Den yngre kolonisasjon 29 4de tidsrum. — Kampene mcd perserne. — Det nasjonale hegemonis tid 42 ste tidsrum. — Grekenland under Makedonia; hellenismen 72 ///. Romerne. Italias natur og folk 83 Iste avsnitt. …

      I andre bøker og planer
    • Norsk historie1 side

      FORORD

      I 10de oplag er den nye rettskrivning gjennemført. Hvad innhold angår er der foretatt enkelte endringer, således i stykket om Hellas's forhistoriske tid og i kronologien for den eldre orientalske histories vedkommende. Kristiania våren 1919. Dr. A. Ræder. Ellevte utgave er overensstemmende med tiende. Kristiania juli 1922. Dr. A. Ræder.

      I andre bøker og planer
    • Olympiske leker i antikken1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … romerriket, mens den vant tilslutning blandt de germanske folk som gikk over til kristendommen. Under denne keiser blev kristendommen anerkjent som statsreligion; de gamle templer lukkedes, ofringer forbødes, de olympiske leker ophørte. Hedenskapet forsvant snart fra byene; men på landet holdt det sig ennu en tid (derav hedningenes latinske navn «pagani» = landboere). Ved Teodosjus's død 395 overtok av hans …

      I andre bøker og planer
    • Perserkrigene1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Han besluttet sig til å skrive perserkrigenes historie, men forutskikker en gjennemgåelse av de folks historie som optrådte i krigen.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Benevent (Pyrros)1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … kartagerne. Hans sicilianske rike falt dog snart sammen på grunn av det almindelige misnøie med hans egenmektighet. Han drog da atter over til Italia, hvor han i 272 tapte hovedslaget ved Benevent. Pyrros opgav nu ethvert håp om å vinne sig et rike i Vesten og drog hjem igjen. Da han søkte å underlegge sig Hellas, falt han i en …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Maraton1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … e s. Men indre uenighet svekket deres krefter. Atenerne drog hjem; nogen av de oprørske byer falt tilfote,' resten blev slått og hele landet atter lagt under perserkongen. Slaget ved Maraton 490. Darius var ytterst vred over at atenerne hadde hjulpet ionerne; han sendte derfor en flåte og hær med befaling om å gå løs på Aten og sende byens …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Munda1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Pompeianerne, som anførtes av Pompeius's sønner, fortsatte krigen; de satte sig fast i Spania. Cæsar angrep dem ved Mun d a (45); Cæsar seiret tilsist; største delen av pompeianerne blev felt., Hermed er borgerkrigen Ulende; også pompeianerne må nu opgi tanken på åpen motstand.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Zama1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      / 109 bad kartagerne Hannibal om å komme tilbake; han kom og søkte først å få sluttet fred. Da dette ikke lykkedes, stod i 202 det avgjørende slag ved Zama sydvest for Kartago. Hannibal hadde kun få igjen av sine gamle, øvede soldater; tross alle hans anstrengelser avgjorde de romerske legioner og Masinissas rytterskarer dagens skjebne. Hannibal innså at all …

      I andre bøker og planer
    • Tiårskrigen (Aten og peloponneserne)1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      58 men så var atenerne absolutt herre på sjøen, likesom de hadde langt større pengemidler å rå over. Tiårskrigen (431—421). Efter Perikles's råd optok atenerne ikke kampen til lands, men sendte sitt kveg over til Eubøa og trakk sig innenfor de lange murer. Peloponneserne plyndret hver sommer Attika, men drog hjem igjen om høsten. Til gjengjeld sendte Perikles ut flåteavdelinger …

      I andre bøker og planer
  • Litteratur

    Generelt19 sider

    I. De østerlandske folk.

    Videnskap, kunst og litteratur var bare en side av religionen.

    I. De østerlandske folk.

    Fønikerne hadde ikke så liten litteratur, som dog er gått til grunne; som allerede før nevnt (side 2) var deres skrift den første bokstavskrift.

    Også side 27, side 39, side 40, side 53, side 55, side 81, side 103, side 117, side 118, side 143, side 144, side 148, side 158, side 163, side 164, side 165, side 182

    I andre bøker og planer

    • Litteraturhistorie2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 3) Aten skulde anerkjenne Spartas hegemoni.

      Hans tallrike skrifter, hvorav kun en fjerdepart er levnet, behandler med like stor dyktighet filosofi, historie, politikk, litteraturhistorie, diktekunst og talekunst samt matematikk og naturhistorie.

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Dernæst dyrkedes grammatikk og litteraturhistorie med stor iver; de gamle forfattere ordnedes og forklartes.

      I andre bøker og planer
    • Valg av forfattere og verk1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … r na, hvor den ioniske og den eoliske stamme møttes, diktedes de homeriske verker Iliaden og Odysseen. Iliaden er visstnok forfattet omkr. år 900, litt yngre synes Odysseen å være. Stoffet er i begge verker hentet fra den heroiske tid; dets historiske virkelighet er …

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen5 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … langt tilbake for dette liv, som for hellenerne alltid var og blev det hovedsakelige. 3dje tidsrum. Sparta og Aten fremstår. Forfatningskamper, — Den yngre kolonisasjon. Omkr. 900—500. Den politiske utvikling i dette tidsrum er merkverdig ensartet i så godt som alle hellenske stater både i moderlandet og ute i koloniene. Bare i Sparta avviker utviklingen endel fra den almindelige. Alle …

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Hele Lykurgs historie er imidlertid meget tvilsom; den ham tillagte forfatning og lovgivning må rettere opfattes som et resultat av en lengere indre utvikling.

      Også side 32, side 51, side 56

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv3 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … slektene og følgelig utenfor staten. Så lenge jordbruk var den eneste næringsvei, kunde denne mengde ikke arbeide sig op, da jorden tilhørte slektene. Men ved de nye næringsveier, skibsfart, handel og industri, forandredes dette forhold; nu vokste i handelsbyene disse lag av befolkningen både i mengde og i rikdom. Med ganske annen vekt kunde de da fremkomme med fordring på …

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Atens havn P i r e u s, som forsyntes med ypperlige kaier og magasiner, svang sig op til å bli Grekenlands første handels- og industriby, hvor det vrimlet av fabrikanter og fremmede forretningsfolk.

      Også side 79

      I andre bøker og planer
    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Perikles gjennemførte det antikke demokrati i dets reneste skikkelse.

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      … 'en stat. De antikke folk løste ikke det problem å la flere sådanne kommuner gå op i en høiere enhet, i staten, således at friheten blev bevaret; de brukte ikke det representative system. Det høieste de drev det til, var frie forbund, inngått …

      I andre bøker og planer
    • Økonomiske systemer og makt2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Slavene utførte alt tungt arbeide; borgerne var for en stor del bare herrer som levde av sine slavers arbeide og sin egen åndelige dyktighet til å nyttiggjøre sig dette i konkurransen med utenverdenen.

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Der innførtes især alle slags fødemidler, kveg og korn, samt råstoffer — trevarer, metaller, ull etc, som forarbeidedes i Atens fabrikker og så atter utførtes.

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Der innførtes især alle slags fødemidler, kveg og korn, samt råstoffer — trevarer, metaller, ull etc, som forarbeidedes i Atens fabrikker og så atter utførtes.

      I andre bøker og planer
    • Byttemiddel1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Industrien skjøt fart og skaffet varer som ved siden av den italiske vin kunde tjene som byttemiddel med folkene utenfor rikets grenser.

      I andre bøker og planer
    • Rettigheter og plikter1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Ellers ordnet han staten på timokratisk grunn, det vil si, formuen lagdes til grunn for enhvers rettigheter og plikter.

      I andre bøker og planer
    • Skole1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 3) Aten skulde anerkjenne Spartas hegemoni.

      Den gamle skole dannelse strakte derfor ikke lenger til; man fordret nu noget mere enn gymnastikk, musikk og kjennskap til de gamle diktere.

      I andre bøker og planer
  • Kunst, kultur og håndverk

    • Kunst6 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 2. Perserkrigene under Atens hegemoni (478—449).

      Det egentlige kultussted, hvor Atene dyrkedes som Atens beskytterinne, var Erekt e i o n, et lite tempel som blev bygd i den lettere ioni s k e stil.

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Også med hensyn til kunst inntok øen en fremtredende plass.

      Også side 82, side 103, side 145, side 181

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Religion6 sider

      I. De østerlandske folk.

      I religiøs henseende nådde de ikke langt; de hevet sig således aldri lik egypterne til troen på sjelens udødelighet; blandt deres mange guder må nevnes B e 1 eller Bal.

      I. De østerlandske folk.

      … under en 40---årig regjering ikke alene å befri sitt folk fra filisterne og å underkue alle kananittbyer, men også å underlegge sig de omboende folk fra Libanon til Sinaihalvøen. Han gjorde Jerusalem til hovedstad; her bygde hans sønn og efterfølger Salomo et tempel og et palats ved den tyriske konges hjelp. Under Salomo begynte vellevnet og syriske religioner å trenge

      Også side 16, side 28, side 40, side 180

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Jordbruk2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Denne tid er ganske visst den da det romerkse borgerskap var jevnest i velstand, og da det italiske jordbruk befant sig i sin mest blomstrende forfatning.

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Roms hovednæringsvei hadde fra gammel tid av vært jordbruk, dyrkning av korn, grønnsaker, frukter, olje og vin; fedriften var …

      I andre bøker og planer
    • Samferdsel1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … betydeligere handelsbyer bestod større eller mindre kristne menigheter. Når man betenker forholdene i det annet århundre, hvorledes alle civiliserte folk var samlet i én kosmopolitisk stat, den lette og sikre samferdsel folkene imellem, den uhyre fordel som lå i at gresk forstodes overalt i Østen og latin i Vesten, når man videre erindrer at der overalt, særlig i de østlige …

      I andre bøker og planer
    • Ørken1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 3) Aten skulde anerkjenne Spartas hegemoni.

      Men Aleksander drog med resten av sin hær gjennem Belutschistans ørken; efter uhyre lidelser nådde han med levningene frem til Babylon, som han hadde utsett til sin hovedstad (324).

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Kilder og studieteknikk

    • Utenatlæring2 sider

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … han kunde ernære sig. Også for kunstens og videnskapens betydning hadde Solon et åpent øie. Ung- dommens opdragelse overlotes til foreldrene; barnene skulde oplæres såvel i legemsøvelser som i åndelige sysler; de store dikteres verker lærtes utenat, på musikk lagdes stor vekt. De følgende 2 å 3 århun- dreder av Atens historie er en stadig fortsatt utvikling på den solonske

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Dette lovarbeide, de tolv tavlers lover, blev grunnlaget for det romerske rettsvesen og blev delvis lært utenat av de unge romere.

      I andre bøker og planer
    • Vurdering av kilder1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      Livius's og de andre kilders beretninger herom er imidlertid nærmest senere forsøk på å forklare byens og dens bestående statsordnings oprindelse og tidligste utvikling.

      I andre bøker og planer
  • Lesing

    • Lese1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia.

      … denne opposisjon lededes av den eldre Cato, som også på politikkens område søkte å motarbeide den retning utviklingen tok. Men Cato måtte selv gi efter for strømmen; da folk nu engang vilde lese, søkte han å skaffe en sund, nasjonal litteratur, som kunde fordrive den innførte. Han begynte derfor på sine gamle dager å lære gresk og selv å skrive …

      I andre bøker og planer
  • Skriving

    • Rettskriving1 side

      FORORD

      I 10de oplag er den nye rettskrivning gjennemført. Hvad innhold angår er der foretatt enkelte endringer, således i stykket om Hellas's forhistoriske tid og i kronologien for den eldre orientalske histories vedkommende. Kristiania våren 1919. Dr. A. Ræder. Ellevte utgave er overensstemmende med tiende. Kristiania juli 1922. Dr. A. Ræder.

      I andre bøker og planer
  • Tenkning, samarbeid og holdninger

    • Toleranse1 side

      C. Indoeuropeerne i Asia. › 3) Aten skulde anerkjenne Spartas hegemoni.

      Ved sin, av Aristoteles innprentede, toleranse og hensyntagen til de forskjellige folks religion og nasjonale eiendommeligheter vant han her som overalt folket for sig.

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Babylon5 sider

    I. De østerlandske folk.

    De fra urbeboerne mottatte kulturelementer utviklet de vesentlig i praktisk retning; de la hånd i hånd med astrologien grunnlaget til en astronomisk og matematisk videnskap; de utviklet et ordnet vekt- og målsystem, som bredde sig utover den gamle verden.

    I. De østerlandske folk.

    … hans overhøiet efter 13 års beleiring. Men størst var Nebukadnesar i freden; han står ved Sargons og Kyrus's side som representant for det gamle Orients dyktigste fyrster. Babylon bygdes op omtrent fra nytt, rundt byen droges en 70 kilometer lang, efter Herodots beretning 100 meter høi og 24 meter bred mur; innenfor denne lå store, dyrkede marker, som skulde forsyne …

    Også side 15, side 74, side 75

    I andre bøker og planer
  • Osiris3 sider

    I. De østerlandske folk.

    Ved siden av disse må merkes solguden Osir i s, som gikk over til å bli dommer i underverdenen.

    I. De østerlandske folk.

    I underverdenen blev den avdøde stillet fqr en domstol under Osiris's forsæte; hans liv blev nøiagtig prøvet.

    Også side 82

    I andre bøker og planer
  • Ahriman1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    … ved å dyrke dem. Men også i hvert menneskes indre står kampen mellem de to makter; det skal derfor søke å drepe alle onde lyster og særlig løgnen, Ahrimans mektigste hjelper. Sanndruhet og arbeidsomhet blev derfor iranernes største dyder. Ilden er bindemidlet mellem guder og mennesker; gjennem den innbydes guderne til å motta menneskets offer, gjennem den stiger gavene op …

    I andre bøker og planer
  • Apollon1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    41 Fokis ved Parnass fot lå Delfi, helliget spådommens gud Apollo. Guden gav her de spørgende svar gjennem prestinnen Pyt ia s munn. Hendes usammenhengende tale sattes sammen til svar av prestene, oprindelig visstnok i god tro. Alle hellener søkte i denne den barnlige tros tid herhen. På grunn av sine gode forbindelser rundt om i den greske verden og …

    I andre bøker og planer
  • Den heroiske tid (hellenerne)1 side

    FORORD

    … /. De østerlandske folk. Hamitter i Egypten 1 Semitter 8 Indoeuropeere i Asia 15 //. Hellenerne. Oversikt over Grekenlands geografiske forhold og folk ... 21 Iste tidsrum. — Den heroiske tid 25 …

    I andre bøker og planer
  • Det gamle Hellas1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia. › 3) Aten skulde anerkjenne Spartas hegemoni.

    På det politiske område kjempet i tiden fra Perikles til Aleksander Sparta, Aten og Teben om hegemoniet, uten at det lykkedes nogen av dem å samle Hellas under sin ledelse.

    I andre bøker og planer
  • Det nasjonale hegemonis tid i Hellas1 side

    FORORD

    … — Vandringenes tid 26 3dje tidsrum. — Sparta og Aten fremstår. — Forfatningskamper. — Den yngre kolonisasjon 29 4de tidsrum. — Kampene mcd perserne. — Det nasjonale hegemonis tid 42 ste tidsrum. — Grekenland under Makedonia; hellenismen 72 ///. Romerne. Italias natur og folk 83 Iste avsnitt. …

    I andre bøker og planer
  • Hera1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    Likesom hellenerne æret italikerne som guder de som personer tenkte naturkrefter; til hellenernes Zeus svarer italikernes Jupiter, til Hera Jun o, til Atene Mine rv a; en særlig fremtredende plass inntok krigsguden Mars samt den hjemlige arnes gudinne Vesta.

    I andre bøker og planer
  • Minérva1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    Likesom hellenerne æret italikerne som guder de som personer tenkte naturkrefter; til hellenernes Zeus svarer italikernes Jupiter, til Hera Jun o, til Atene Mine rv a; en særlig fremtredende plass inntok krigsguden Mars samt den hjemlige arnes gudinne Vesta.

    I andre bøker og planer
  • Principatets tid1 side

    FORORD

    … — Italias erobring 98 3dje tidsrum. — Middelhavslandenes erobring .... 102 4de tidsrum. — De indre revolusjoner. — Borgerkrigene . 119 3dje avsnitt. — Rom som keiserdømme 145 Iste tidsrum. — Principatets tid 145 …

    I andre bøker og planer
  • Stenderkampen mellem patrisier og plebeier1 side

    FORORD

    … — Rom som republikk 92 Iste tidsrum. — Stenderkampen mellem patrisier og plebeier 92 …

    I andre bøker og planer
  • Thesevs1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    Under Tes e u s's ledelse samlet disse hele landet til ett rike med Aten til hovedstad, mens det før hadde vært delt i mange småstater.

    I andre bøker og planer
  • Vandringenes tid (hellenerne)1 side

    FORORD

    … — Vandringenes tid 26 3dje tidsrum. — Sparta og Aten fremstår. — Forfatningskamper. — Den yngre kolonisasjon 29 4de tidsrum. — Kampene mcd perserne. — Det nasjonale hegemonis tid 42 ste tidsrum. …

    I andre bøker og planer
  • Vesta1 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    Likesom hellenerne æret italikerne som guder de som personer tenkte naturkrefter; til hellenernes Zeus svarer italikernes Jupiter, til Hera Jun o, til Atene Mine rv a; en særlig fremtredende plass inntok krigsguden Mars samt den hjemlige arnes gudinne Vesta.

    I andre bøker og planer
  • Vesuvs utbrudd i år 791 side

    C. Indoeuropeerne i Asia.

    Under ham fant Ves u v s fryktelige utbrudd sted i år 79.

    I andre bøker og planer

Personer

• Perikles6 sider

  Temistokles's planer.

  Også side 48, side 49, side 50, side 53, side 120

  I andre bøker og planer
• Aristoteles5 sider

  Blandt Platons mange disipler er Aleksander den stores lærer Aristoteles, oldtidens største mann på det videnskapelige område.

  Også side 72, side 76, side 81, side 82

  I andre bøker og planer
• Gaius Gracchus5 sider

  Gaius Gracchus, 123—121.

  Også side 121, side 122, side 131, side 140

  I andre bøker og planer
• Julius Cæsar5 sider

  Det verk han hadde begynt førtes seierrikt igjennem av hans store arvtager Cæsar.

  Også side 124, side 129, side 136, side 145

  I andre bøker og planer
• Sulla5 sider

  Jugurta blev fanget av den senere så berømte Lucius Cornelius Sulla, som påtok sig det farefulle hverv å dra til Mauretania og forhandle med kongen.

  Også side 126, side 128, side 129, side 131

  I andre bøker og planer
• Trajan5 sider

  Som minne om denne seier står ennu Trajanstøtten med sine tallrike reliefer som fremstiller begivenheter fra denne kamp; søilen blev reist på Trajans torv, som var det praktfulleste av alle Roms keisertorv.

  Også side 156, side 161, side 164, side 165

  I andre bøker og planer
• Aleksander den store4 sider

  Aleksanders samtidige Ape 1 1 e s fra Aten plassen som de første malere

  Også side 74, side 79, side 99

  I andre bøker og planer
• Alkibiades4 sider

  den unge A 1 kibia d e s.

  Også side 59, side 60, side 61

  I andre bøker og planer
• Gaius Caligula4 sider

  Gaius, almindelig kalt Caligula

  Også side 151, side 152, side 154

  I andre bøker og planer
• Marcus Licinius Crassus4 sider

  Med sine legioner stod de nu begge utenfor Roms porter

  Også side 136, side 137, side 138

  I andre bøker og planer
• Nero4 sider

  Lucius Domitius

  Også side 153, side 161, side 164

  I andre bøker og planer
• Pompeius4 sider

  e. Pompeius og Crassus, 78—60.

  Også side 130, side 132, side 136

  I andre bøker og planer

Steder

• Spania14 sider

  Spania,

  Også side 40, side 105, side 106, side 112, side 113, side 121, side 124, side 130, side 132, side 139, side 147, side 153, side 177

  I andre bøker og planer
• Anatolia13 sider

  Gjennem nye utgravninger har man fått rede på at hetitterne hadde sitt hjem i Lilleasia

  Også side 13, side 39, side 73, side 77, side 79, side 85, side 88, side 113, side 126, side 133, side 139, side 173

  I andre bøker og planer
• Egypt13 sider

  Hamitter i Egypten 1

  Også side 1, side 2, side 10, side 13, side 14, side 40, side 74, side 76, side 77, side 81, side 143, side 165

  I andre bøker og planer
• Hellas12 sider

  Oversikt over Grekenlands geografiske forhold og folk ... 21

  Også side 56, side 72, side 73, side 85, side 86, side 99, side 110, side 127, side 138, side 153, side 163

  I andre bøker og planer
• Italia12 sider

  Italias natur og folk 83

  Også side 83, side 84, side 88, side 102, side 106, side 114, side 121, side 124, side 127, side 132, side 178

  I andre bøker og planer
• Sicilia12 sider

  På sin ferd videre mot vest slo de sig ned på Sici 1i a og S a r d i n i a samt i N o r d a f r i k a,

  Også side 40, side 59, side 85, side 100, side 104, side 105, side 113, side 115, side 118, side 132, side 177

  I andre bøker og planer
• Afrika11 sider

  De hadde anlagt storartede vannledningsarbeider og drev akerbruk samt fedrift, likesom de kjente til metallenes bruk.

  Også side 11, side 103, side 104, side 108, side 112, side 113, side 116, side 127, side 142, side 177

  I andre bøker og planer
• Gallia11 sider

  Gallia,

  Også side 40, side 84, side 85, side 105, side 124, side 136, side 137, side 142, side 174, side 177

  I andre bøker og planer
• Asia8 sider

  Indoeuropeere i Asia

  Også side 76, side 82, side 109, side 113, side 133, side 147, side 174

  I andre bøker og planer
• Athen8 sider

  Sparta og Aten fremstår.

  Også side 29, side 46, side 77, side 81, side 127, side 156, side 164

  I andre bøker og planer
• Orienten7 sider

  spredde over Orienten

  Også side 109, side 118, side 127, side 142, side 173, side 182

  I andre bøker og planer
• Sparta7 sider

  Sparta og Aten fremstår.

  Også side 29, side 30, side 33, side 40, side 78, side 111

  I andre bøker og planer

Verk

• De homeriske dikt1 side

  de homeriske dikt efterlater oss et minne.

  I andre bøker og planer
• De tolv tavlers lover1 side

  de tolv tavlers lover

  I andre bøker og planer
• Fant1 side

  det første og mest bekjente av disse anlegg var den appi sk e vei (via Appia)

  I andre bøker og planer
• Iliaden1 side

  Iliaden er visstnok forfattet omkr. år 900, litt yngre synes Odysseen å være.

  I andre bøker og planer
• Landbruket av Cato1 side

  hans verk om «landbruket» og hans arbeide over Italias eldre historie

  I andre bøker og planer
• Odysseen1 side

  Odysseen forteller oss om ionernes handelsreiser og sjøeventyr, om deres fredelige liv i byen og på landet, deres næringsveier og offentlige liv.

  I andre bøker og planer