Platon person (ca. 427–347 f.Kr.)
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › III. Litteraturhistorie 12 Desuden paa den sproglig-historiske linje : et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare). 3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Åasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform … | Norsk | s. 12 NB · 1903 |
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | GRESK I 5. kl. leses Platon: f. eks. Apologien, Kriton og noe av Faidon, i alt ca. 70 sider, samt hele grammatikken. | Historie | |
For den som vil ta latinlinjen med gresk, er greskpensumet 120 sider klassisk gresk, hvorav ca. 50 sider Xenophon og ca. 70 sider Platon. I 4. kl. leses først utvalte kapitler av Weierholt: Lærebok i gresk, formlæren etter Weierholt: Gresk grammatikk og ca. 50 sider Xenophon: Anabasis, enten 1. og 2., eller 2. og 3. bok. I 5. kl. leses … | Historie | s. 65 NB | ||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EMNEPLAN A. Tilvalgskurs (komponent II) 1. Politisk idéhistorie (ca. 30 timer). a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Loeke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarkisme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner … | Historie | s. 153 NB · 1974 |
«1. Politisk tenkning fra Platon til Lenin» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 106 (utledet) NB | ||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer) Følgende tenkere og retninger er pensum: Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Machiavelli, Grotius, Locke, Montesquieu, Rousseau, konservatismen, økonomisk og politisk liberalisme, marxisme/leninisme/maoisme, sosialdemokrati, anarkisme, fascisme/nazisme, populisme. | Historie | |
Del 3 a › 2. MÅL 3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 … | Historie | s. 120 NB · 1986 | ||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår … leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes Kreta og Athen og filosofar som Sokrates og Platon, frå Romarriket kjende personar som Cæsar og Cicero, og hendingar som vulkanutbrotet i Pompeii. Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til … | Samfunnsfag | s. 181 NB |
I lærebøkene
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Den berømteste af dem var Plåton.» s. 26