Det gamle Hellas emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om heiter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store. | Historiei planen: Samfunnsfag | |
IV. Plan for 4. skoleår. … Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien; Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerne barna sine? Hvem tror man har diktet Iliaden og Odysséen? o. 1. For hvert felt som er gjennomgått, skal en summere opp sentrale kunnskaper og gjøre det klart for barna … | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 149 NB · 1966 | ||
IV. Plan for 4. skoleår. Eks. fra historien: Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerna barna sine ? Hvem tror man har diktet Iliaden og Odysseen? o. likn. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 167 NB · 1960 | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. | Historiei planen: Samfunnsfag (5. klassetrinn) | s. 183 NB · 1974 |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. | Samfunnsfag | s. 185 NB · 1980 | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR klassesteget Det gamle Hellas: Mytar og segner. Dei olympiske leikane. Styreform. Kunst. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 183 NB · 1980 | ||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Nordens historie › 2. Hellas (fram til hellenismen) 2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen | Historiei planen: Samfunnsfag | |
C. Norsk utenrikspolitikk a) Oldtiden 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer Aten. | Historie | s. 111 NB · 1974 | ||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | EUROPA Elevene må derfor kort gå gjennom de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og Romerriket og fram til i dag. | Samfunnsfag | s. 217 NB · 1986 |
EUROPA Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid. | Samfunnsfag | s. 217 NB · 1986 | ||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering. | Historie | s. 220 NB · 1991 |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår - arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes Kreta og Athen og filosofar som Sokrates og Platon, frå Romarriket kjende personar som Cæsar og Cicero, og hendingar som vulkanutbrotet i Pompeii. | Samfunnsfag | s. 181 NB · 1996 |
